Ikke så ille som fryktet

Første halvår i 2023 ble på langt nær så ille som fryktet.

Resesjonen som man var redd for er i hvert fall utsatt, og børsene har steget i takt med mindre nervøse investorer. Vi tror fortsatt de høye rentene vil svekke økonomien, men dette er ikke nødvendigvis negativt for aksjemarkedene.

Børsutviklingen i juni
Børsene steg i juni selv om slutten av måneden var preget av børsfall og økt nervøsitet. Amerikanske IT aksjer, spesielt selskaper innen AI (kunstig intelligens) sto igjen for mesteparten av oppgangen. Siste del av måneden var preget av rentehevinger fra flere sentralbanker. Både i Storbritannia og Norge overasket sentralbankene markedet med en renteoppgang på 0,5 og Riksbanken satte opp renten med 25 bps. Dette har skapt ny frykt for at de høye rentene på sikt skal føre til en resesjon.

Første halvår
I fjor høst var stemningen i markedet nokså dårlig. 2023 var året man forventet at de bekymringene vi hadde i fjor skulle materialisere seg. Enten i form av lavkonjunktur, høyere arbeidsledighet eller press på konsumentene på grunn av høyere levekostnader. Man forventet også at risikovilligheten ville fortsette å falle i lys av geopolitisk risiko og/eller på grunn av redusert selskapsinntjening og lavere marginer. Så langt har lite av denne frykten materialisert seg og det er tilsynelatende mindre frykt i markedet enn man forventet ved inngangen til året. Markedet har i år steget fordi man tror rentetoppen er veldig nære uten at økonomien tilsynelatende har tatt særlig skade av de høyere rentene.

Under den stille overflaten derimot, koker det fortsatt. Vi har fortsatt høy inflasjon og sentralbankene er ikke ferdige med å heve rentene. Selv om det ikke blir noen resesjon i 2023 er ikke problemet borte. Vi har kanskje bare utsatt nedturen. Konsumentene får stadig mindre å rutte med og det kan bli et stort problem for økonomien om også arbeidsledigheten begynner å stige.

Hvordan skal det hele ende?
Grunnen til at sentralbankene har hevet rentene er den økte inflasjonen etter pandemien. For å få ned inflasjonen må etterspørselen etter varer og tjenester ned. Høye renter vil dempe etterspørselen, men enda viktigere er sannsynligvis arbeidsledigheten. Så lenge folk har jobb, med lønninger som øker, vil konsumet og etterspørselen holde seg høy. Det er vanskelig å få ned inflasjonen uten å få opp arbeidsledigheten. Det er dette som gjør jobben til sentralbankene så vanskelig. De ønsker å få opp arbeidsledigheten, men må «fjernstyre» den med å heve rentene.

Markedet er naturlig nok bekymret for hvordan dette «eksperimentet» med først nullrenter og så den kraftigste og hurtigste renteoppgangen på veldig lenge vil ende. Slik vi ser det er det tre mulige utfall. Vi kan få en såkalt hard landing. Det betyr at inflasjonen faller, men tar med seg økonomien i fallet også – og vi får en resesjon. Markedet er redd for dette utfallet, spesielt hvis det skulle bli en kraftig økonomisk nedtur. Et annet scenario, som ikke er helt usannsynlig, er en «no landing». Det betyr at økonomien bare fortsetter å vokse og inflasjonen holder seg høy. 2023 ligner på et slikt scenario så langt. Det vil bety enda høyere renter og kanskje en enda kraftigere nedtur litt lengre ned i gaten. Det tredje utfallet er en «soft landing» der inflasjonen kommer ned, økonomien dempes litt, uten at arbeidsledigheten stiger markant. Dette er på mange måter et ønskescenario, men vi tror det er lite sannsynlig. Vi tror de høye rentene før eller siden vil være med på å øke arbeidsledigheten, og at den økonomiske veksten blir svakere. Det beste vi kan håpe på er nok en «mild» variant av den harde landingen. Det tror vi også ville vært det beste utfallet for markedet nå. «Alle» forventer en kort og ikke så dyp resesjon nå, det kan markedet leve med. Rentene vil da sannsynligvis komme noe ned, og det liker aksjemarkedet. Så lenge vi unngår en kraftig økonomisk nedtur tror vi ikke børsene skal falle mye.

God sommer!