AI frykten sprer seg – kreativ destruksjon

Februar ble en måned med oppgang børsene, med unntak av teknologiaksjer. Månedens store tema var AI og hvordan den teknologien kan ødelegge mange forretningsmodeller. Først og fremst var det programvareselskaper som ble rammet. Flere av disse selskapene falt 30–40 prosent i løpet av måneden. Frykten er at AI kan lage apper og skrive programvare til en brøkdel av dagens kostnader. Investorene frykter at hele forretningsmodellen til programvareselskaper og App-utviklere blir borte, og blir erstattet av AI som hvem om helst kan benytte. Denne frykten for hvordan AI kan ødelegge forretningsmodeller spredte seg etter hvert til andre deler av markedet også, som konsulenter, utdanning og tjenester innen finans, jus og eiendom. På den andre siden av skalaen finner vi selskaper innen energi, infrastruktur, maskinvare og brikkeprodusenter som blir oppfattet som selskaper som vil tjene på utbyggingen av AI infrastruktur. Likevel endte februar godt i pluss på så å si alle børsene. Et unntak var Københavnbørsen som falt med nesten 15 prosent etter at Novo Nordisk aksjen nok en gang falt dramatisk. Selskapet, som for kun kort tid siden var Europas største selskap, har falt med nesten 80 prosent siden toppen for et drøyt år siden.  

Gjennom historien har ny teknologi alltid resultert i to ting; det har blitt skapt enorme verdier samtidig som gamle forretningsmodeller har blitt ødelagt. AI er ikke annerledes, og vi er i ferd med å oppleve det samme. Spørsmålet investorene stiller seg nå; er AI bra eller dårlig for dette selskapet? Hvem vil tjene på dette, og hvilke forretningsmodeller kan bli borte? På noen måter ligner dette litt på Covid der pandemien var bra for noen selskaper (videokonferanser, netthandel etc.) og dårlig for andre (restauranter, hoteller). Et selskap som Zoom steg med 600 prosent i 2020. Etter det har aksjen falt med over 80 prosent. Dette viser at det er ikke enkelt å forutsi hvordan en pandemi eller ny teknologi vil påvirke selskaper på sikt. Stemningen i markedet har endret seg dramatisk de siste ukene. Dette har ført til en massiv reprising av selskaper som tidligere ble ansett som strukturelle AI vinnere. Det minner oss om at teknologi ikke bare skaper verdier, men også omfordeler verdiskapingen.

Samtidig som en del IT selskaper faller betydelig på børsene, er det en helt motsatt utvikling i selskaper som leverer produkter og tjenester som man trenger for å bygge infrastruktur. Dette er selskaper som drar nytte av den raske veksten i etterspørselen etter alt fra bygninger, fiberkabler, minnebrikker og energi. I tillegg ser vi at selskaper med fysiske eiendeler har hatt en langt høyere verdistigning enn typiske kunnskapsbedrifter. Rasjonale er i korthet at AI kan erstatte menneskelig intelligens, men ikke fysiske eiendeler. Gjennom hele den moderne økonomiske historie har menneskelig intelligens vært en verdsatt knapphetsfaktor. Det vi ser konturene av nå kan være begynnelsen på en reversering av dette. Et enda dystopisk fremtidssyn er at menneskelig arbeidskraft kan bli overflødig. Satt på spissen, kan vi gå den samme skjebne i møte som hestene gjorde for 100 år siden. Heldigvis er både selskapene og økonomien langt mer avhengig av mennesker enn av hestene. Privat konsum er brorparten den største bidragsyteren i økonomien, og AI agenter kommer neppe til å kjøpe mye av produktene som selskapene lager.

Vi tviler ikke på at AI etter hvert kan gjøre mye av det vi mennesker gjør i dag, men det betyr nødvendigvis ikke at mennesker eller selskaper vil bli overflødige. Nøkkelen til dette er at både mennesker og selskaper har evnen til å tilpasse seg.

Ny teknologi vil ødelegge for mange, mens andre kommer styrket ut av det. Et selskap som Netflix er et godt eksempel på det siste. Selskapet ble etablert på 1990-tallet som et rent postordreselskap der man kun sendte DVD-filmer i posten hjem til folk. Tidlig på 2000-tallet takket den største videobutikk aktøren, Blockbuster, nei til å kjøpe Netflix for 50 millioner dollar fordi de anså Netflix som en ubetydelig nisjevirksomhet og så på dot.com hysteriet som sterkt overdrevet. De aller fleste postordreselskaper ble borte da internett og digitaliseringen kom noen år senere. Netflix derimot var i stand til å benytte ny teknologi til å forbedre sin posisjon, og ble den ledende aktøren på digital distribusjon av filmer og TV serier. I dag er Netflix et av verdens største og mest lønnsomme selskaper, mens Blockbuster gikk konkurs fordi de ikke greide å tilpasse seg den nye digitale overgangen.

AI vil definitivt forandre hvordan selskaper og vi mennesker vil jobbe fremover. Vi står foran en periode med kreativ destruksjon. Dette ser vi allerede konturene av på børsene. Mange forretningsmodeller blir borte, mens andre vil komme styrket ut av det. Problemet, eller skal vi heller si utfordringen, er at det er vanskelig å vite med sikkerhet hvem som blir morgendagens vinnere.