Russland-mysteriet: Tror du på dette?

«Toppmerker trekker seg ut av Russland, men varene deres er fortsatt enkle å finne», rapporterte et nyhetsbyrå med base i Russland tidligere i år. I artikkelen – som er merket med at innholdet er produsert i Russland «der loven begrenser dekningen av russiske militæroperasjoner i Ukraina» – fremgår det at russiske forbrukere er minimalt berørt av at mange internasjonale selskaper har forlatt Russland. Kjente merkevarer strømmer nemlig fortsatt inn i landet blant annet via bakveier.

I kjølvannet av vestlige selskapers uttreden fra Russland, har det dessuten skylt en bølge av nye russiske merkevarer – som har slående likheter med sine utenlandske forgjengere – inn over landet. Tidligere Starbucks-utsalgssteder har gjenoppstått som Stars Coffee, med relativt lik logo som forgjengeren. Kentucky Fried Chicken (KFC) har gjenåpnet som Rostic’s, mens McDonald’s er blitt til «Vkusno & tochka», som betyr «velsmakende og punktum».

Russiske kjøpere har hamstret forlatte forretninger på billigsalg, for så å gjenåpne i russisk drakt. I tillegg har en rekke nye aktører kommet på banen for å kapre ledige markedsandeler. Nå kan russerne for eksempel også nyte nyvinninger som CoolCola, Fancy og Street fremfor Coca Cola, Fanta og Sprite.

RUSSISK NYVINNING: En rekke vestlige merkevarer har gjenoppstått som russiske. Her fra Stars Coffee, som har slående likheter med sin utenlandske forgjenger Starbucks.
FOTO: Anadolu Agency via Getty Images

Også på Moskva-børsen er det tilsynelatende halleluja-stemning. Den russiske MOEX-indeksen er opp rundt 50 prosent hittil i år.

Samtidig har medieoppslag over store deler av verden rapportert at Russlands økonomi har prestert langt bedre enn mange eksperter forventet, tross omfattende sanksjoner fra vesten.

Det meste går faktisk på skinner nå, skal vi tro president Vladimir Putin. I september uttalte han at Russlands nåværende makroøkonomiske situasjon er “solid og balansert”, og nylig skrøt han av landets rekordlave arbeidsledighet, som ble omtalt som «en av de viktigste indikatorene på effektiviteten til hele vår økonomiske politikk».

Det russiske finansdepartementet anslår nå den økonomiske veksten (BNP) i Russland til 2,8 prosent i år og 2,3 prosent neste år. Det er skyhøyt over EUs og IMFs anslag for veksten i Europa, og det norske finansdepartementets anslag for veksten i norsk økonomi.

Samtidig forventer russiske myndigheter at prisstigningen i Russland skal holde seg relativt lav – til tross for at lønnsveksten i Russland er skyhøy (over 12 prosent i fjor, ifølge Bank of Russia), det planlegges kraftig vekst i offentlige utgifter, og den russiske rubelen har svekket seg med nesten 40 prosent (mot dollar) det siste året, selv om styringsrenten er økt til 13 prosent.

Få valutaer har utviklet seg svakere enn russiske rubler det siste året. For ett år siden kostet en amerikansk dollar rundt 60 rubler, nå må du ut med nesten 100.

Spørsmålet er hvordan russiske myndigheter får regnestykkene til å gå opp.

– Det er vanskelig å vite hvor mye du kan stole på tall som kommer fra Russland. Men jeg har ingen tro på at økonomien i Russland skal vokse mer enn økonomien i Norge, som også er en oljenasjon. Jeg har også vanskelig for å se at det kan bli lavere inflasjon i Russland enn i Europa, som ikke sliter med det samme bakteppet som Russland, sier Dan Erik Glover, som er forvalter i Odin og følger utviklingen i fremvoksende markeder.

Russland har riktig nok snudd om på industriproduksjonen og produserer nå langt mer militært utstyr enn tidligere.

– Produksjonen av varer som privatpersoner bruker, som biler, kjøleskap og for eksempel trelast, har falt kraftig i Russland siden krigen brøt ut. Men landets industriproduksjon har samlet sett nesten ikke falt, fordi store deler av kapasiteten har gått over til å produsere militært utstyr, forteller Glover.

STUSSER OVER ANSLAGENE: – Jeg har ingen tro på at økonomien i Russland skal vokse mer enn økonomien i Norge, som også er en oljenasjon, sier forvalter Dan Erik Glover i Odin Forvaltning.

Men også flere internasjonale aktører spår en BNP-vekst for russisk økonomi i år og neste år som er på linje med vekstanslagene for Europa. De optimistiske anslagene har imidlertid fått enkelte eksperter til å reagere. Forskere ved det anerkjente amerikanske universitetet Yale mener at sanksjoner, kombinert med vestlige selskapers uttreden fra Russland, har forkrøplet russisk økonomi. Forskerne har argumentert med at mange av Russland-prognosene som lages verden rundt bygger på manipulert statistikk fra nettopp Russland.

– Som Abraham Lincoln som kjent advarte om: «Du kan lure noen av menneskene hele tiden og alle av og til.» Det ser ut til at Putin kan lure sofistikerte vestlige mediestemmer – og til og med økonomer og tidligere beslutningstakere mye av tiden, skrev tre Yale-forskere i en kommentar i det amerikanske tidsskriftet Fortune tidligere i år. Kommentaren var svar på det de beskriver som «koret av stemmer som hevder at den russiske økonomien har vist seg mye mer motstandsdyktig enn forventet».

Om Russlands statlige statistikkbyrå Rosstat, som de påpeker at står bak mange av tallene som legges til grunn når ulike aktører i verden vurderer russisk økonomi, skriver trioen følgende:

– Rosstat har en lang historie med å manipulere offisiell økonomisk statistikk for å tilfredsstille Putin. Byrået har «byttet til nye metoder» og «kalkulert data på nytt» med alarmerende hyppighet. Så er det den åpenlyse politiske innblandingen – Putin har sparket lederne av Rosstat og overført kontrollen over byrået til politisk utpekte.

Yale-forskerne anslår blant annet at over 1.000 store multinasjonale selskaper har forlatt Russland i protest mot den ulovlige krigen i Ukraina, og at disse til sammen hadde inntekter i landet tilsvarende rundt 40 prosent av Russlands BNP før krigen. Videre mener de at russiske forbrukere er hardt presset når det gjelder å få tak i alt fra forbrukerelektronikk til biler.

Heller ikke den russiske nettavisen The Bell, som er en av landets få gjenværende uavhengige medier, gir inntrykk av at Russlands økonomi er solid og balansert. I Russlands budsjett for 2024-2026 blir det for første gang i moderne russisk historie bevilget mer til militære utgifter enn til sosiale utgifter, ifølge The Bell, som også advarer om at det er stor fare for at den raske veksten i militærutgifter, kombinert med mangelen på arbeidskraft, vil overopphete økonomien.

Arbeidsledigheten i Russland har sunket kraftig siden krigen brøt ut og er historisk lav – blant annet fordi hundretusener av russere har rømt fra landet, samtidig som mange er sendt ut i krig. Russiske bedrifter i alle bransjer klager nå over mangelen på arbeidskraft. Metroen i Moskva sliter med å få nok personell til å holde togene i gang. I august døde en metroarbeider da han falt på skinnene etter å ha døset av på sin tredje dag på rad med overtid, ifølge The Bell.

Selv om utviklingen i russisk økonomi neppe er så lovende som enkelte tall kan gi inntrykk av, holdes hjulene i gang ved omdirigert handel, mer militær produksjon og økende konsumetterspørsel som følge av økte velferdsutbetalinger og økte lønninger.

Russland soper fortsatt inn store penger på eksport av olje og gass. Til tross for at EU har satt bremsene på for import, importerer EU rekordmye flytende gass fra Russland. Samtidig har handelsforbindelser med en rekke land i blant annet Asia bidratt til å styrke økonomien. Russland eksporterer for eksempel langt mer olje til Kina og India nå enn før krigen.

Store bevilgninger til militærutgifter øker også industriproduksjonen og dermed den økonomiske veksten, men høy produksjon av stridsvogner på bekostning av andre varer og tjenester bidrar neppe til gode liv og lyse fremtidsutsikter for det russiske folk.

– Et annet forhold som gjør at utviklingen i Russland ikke er bærekraftig, er stort frafall av kompetanse, siden så mange kapable russere har flyktet ut av landet. Innovasjonen blir også kraftig redusert fordi Russland ikke får importert en del teknologi som de trenger. I tillegg har investeringsviljen til private russiske selskaper falt, fordi de frykter at staten skal konfiskere midlene, forteller Glover.

Yale-forskerne mener at Putin finansierer krigen ved å nettopp “pantsette Russlands fremtid”.

«Det blir ofte oversett at Putin finansierer sin invasjon av Ukraina, ikke bare gjennom marginal vareeksport eller unndragelse fra sanksjoner, men gjennom kannibalisering av Russlands produktive økonomi. Som en ekstraktiv autoritær diktator med statlig kontroll over 70 prosent av økonomien, vil Putin aldri gå tom for penger, siden han alltids kan gjennomføre den autoritære ekvivalenten til å finne penger under sofaen eller ta lunsjpenger fra skolebarn, heter det i en artikkel på Yales nettsted Yale Insight.

Yale-forskerne mener at også oppgangen i det russiske aksjemarkedet i år er en illusjon. De påpeker at utviklingen delvis skyldes at Russland har stengt dørene for utenlandske «ikke-vennlige» investorer, hvilket innebærer at disse ikke har kunnet selge seg ut av markedet.

Deler av oppgangen kan også tilskrives den svake rubelen, som flere russiske selskaper nyter godt av, siden de stort sett får betalt i utenlandsk valuta. Det siste året har få valutaer utviklet seg svakere enn Russlands. For ett år siden kostet en amerikansk dollar rundt 60 rubler, nå må du ut med nesten 100.

– Når markedet åpnes igjen blir det et stort salgspress på den russiske børsen og aksjekursene vil rase. Det er ikke få internasjonale investorer som venter på første og beste mulighet for å få solgt seg ut av det russiske markedet, sier Glover.

Ved inngangen til 2022 var det ifølge Morningstar investert 5,3 milliarder euro i russiske aksjefond. Ett år senere hadde det samme tallet stupt til 79 millioner euro, ifølge analysebyrået. Det innebærer i tilfelle at 98,5 prosent av verdiene hadde forduftet.

– Hvis du eier russiske aksjefond, bør du forberede deg på at store deler av pengene er tapt, sier Glover.

Odin har hverken Russland-fond eller planer om å investere i Russland.