Lav frykt, høyere risiko? Dette sier fryktindeksen om markedet akkurat nå
Fryktindeksen (VIX) er et av de mest brukte målene for å forstå stemningen i finansmarkedene. Hva forteller dagens nivå oss, og hvorfor kan det være lurt å følge med, om du investerer i aksjer, renter eller begge deler?
VIX ligger i dag på 17,24 punkter, et nivå som tilsier relativt lav markedsuro. Det er en klar nedgang fra tidligere i vår, da indeksen nådde en topp på 52 i kjølvannet av Trumps såkalte «Liberation Day» i april, midt i en periode preget av geopolitisk uro, renteusikkerhet og nervøse markeder. Siden da har usikkerheten avtatt, og investorene har gradvis begynt å ta mer risiko igjen.
Ifølge Alexander Miller, investeringsdirektør - aksjer, gjenspeiler det nåværende nivået en tydelig endring i markedsstemningen.
– Fryktindeksen har kommet mye ned, og på dagens nivå er det relativt lite frykt i markedet. Stemningen er god, og vesentlig bedre enn den var for bare én måned siden, sier han.
Aksjer: Lav VIX = høyere risikovilje
Et VIX-nivå under 20 regnes som normalt i et mer stabilt marked. Ifølge Miller svinger risikoviljen i takt med indeksen.
– Nå er investorene i ferd med å ta mer risiko, sier han.
Når VIX har vært lav en stund, mener han markedet lett lar seg overraske av dårlige nyheter, og da kan reaksjonene bli kraftige:
– Markedet er manisk depressivt, og VIX er en god måte å lese sinnsstemningen på. Når VIX er lav over tid, blir det ofte større fall hvis noe uventet skjer, forklarer Miller.
Når det gjelder hvilke aksjer som reagerer mest på endringer i risikosentimentet, trekker han frem typiske vekstaksjer:
– Selskaper med høy prising og lav inntjening, gjerne innen teknologi, svinger mest når risikoappetitten endres, sier han, og legger til at mer defensive selskaper, som for eksempel innenfor medisin, konsum eller finans, ofte holder seg bedre i urolige tider.
Renter: En følsomhet for stemningsskift
Selv om VIX måler forventet volatilitet i det amerikanske aksjemarkedet, påvirker den også rentemarkedet, særlig i perioder med plutselige skift i risikosentiment. Det forklarer Anders Hoberg, senior porteføljeforvalter for renter i Odin.
– Ved kraftig økning i VIX ser vi en klassisk “risk-off”-reaksjon, der kapital flyttes fra risikofylte aktiva til tryggere havner, gjerne lange statsobligasjoner. Økt etterspørsel bidrar til å senke rentenivået, sier Hoberg.
Korte renter påvirkes i mindre grad direkte av VIX, men i perioder med høy uro kan markedet begynne å prise inn raskere rentekutt fra sentralbankene. I tillegg har kredittmarkedet en tendens til å merke effekten raskt.
– Når frykten øker, utvides kredittspreadene og likviditeten svekkes. Det er særlig lån med høy kredittrisiko som rammes hardest, sier han.
Hva skjer videre?
Ifølge Miller er det lite som tyder på at vi skal tilbake til ekstremnivåene fra april med det første.
– Jeg tror svingningene blir mindre enn de har vært de siste månedene. VIX blir nok ikke liggende under 20 hele tiden, men jeg tviler på at vi vil se nivåene fra mars/april igjen med det første, sier han.
Hoberg er heller ikke overbevist om at roen vil vare:
– Jeg tror VIX kommer til å holde seg volatil fremover. Prisveksten er fortsatt høy i mange land, og vi har ikke fått endelig avklaring på tollpolitikk eller flere geopolitiske konflikter, sier han.