Dette har fondsekspertene gjort nå – og slik ser de på fremtiden

Hvordan navigerer fondsekspertene i dagens marked? Sjekk hvilke nye porteføljeselskaper vi har kjøpt, hvilke vi har solgt, og hva forvalterne i ODIN tenker om veien videre.

Verdens største leverandør av heiser, rulletrapper og rullebånd, det tredje største energiselskapet på norsk sokkel, og et amerikansk lavpriskonsept er blant ODINs nye porteføljeselskaper. Også 2023 har gitt gode kjøpsmuligheter, selv om mange selskaper er høyt priset, tross flere mørke skyer i horisonten, som høy inflasjon, høyere renter, resesjonsfrykt og økt geopolitisk uro.

– Vi har kjøpt oss inn i noen gode og attraktivt prisede selskaper som vi mener vil ha høy verdiskaping i tiden fremover. ODINs strategi er å finne frem til selskaper som tilfredsstiller gitte kriterier, forsøke å kjøpe disse selskapene til en fornuftig penge, og deretter sitte med dem lenge, uavhengig av den kortsiktige utviklingen på børsene, sier investeringsdirektør Alexander Miller i ODIN Forvaltning.

– Vi har i utgangspunktet evighetens perspektiv, men selger hvis det skjer noe vi mener er et alvorlig tilbakeslag for den fremtidige verdiskapingen i selskapet, for eksempel at det er i ferd med å miste sin unike posisjon. Det er nærmest umulig å spå markedet på kort sikt, men aksjekursene vil over tid reflektere den underliggende verdiskapingen i selskapene, sier Miller.

Forvalter Atle Hauge istemmer:

– Det finnes i grunnen bare én eneste kilde til at et selskap kan være underpriset, og det handler om posisjon. Er det for eksempel slik at selskapet har et varig kostnadsfortrinn som er misforstått? Kan selskapet kreve en stadig høyere pris fordi det nesten er umulig for kundene å bytte til et annet produkt? Vi leter alltid etter selskaper med gode posisjoner, som kan omsette dette til høy vekst med såkalt høy kapitalavkastning. Det er ikke enkelt og man finner dem ikke så ofte, men det er en riktig vei å gå for å tjene penger på aksjer. Utover dette passer vi alltid på at gjelden ikke er for høy, og selv liker jeg å se at kontantstrømmen ikke er altfor lav i det nære bildet, sier Hauge.

Hittil i år har ODIN blant annet kjøpt seg inn i disse 5 selskapene:

• Amerikanske Otis

Otis er verdens største leverandør av heiser, rulletrapper og rullebånd. Selskapet tilbyr produkter og tjenester i mer enn 200 land, og vedlikeholder mer enn to millioner heiser og rulletrapper.

– Selskapet har omtrent alle egenskapene vi ser etter; en ledende posisjon, prismakt og kundene bytter sjelden serviceleverandør. Vi liker Otis fordi det er liten risiko for at heis skal bli utkonkurrert av alternativer, det er et marked dominert av få aktører, og heis krever regelmessig service som gir en stabil, voksende og forutsigbar inntjening for oss som aksjonærer, sier forvalter Robin Øvrebø (ODIN USA).

• Franske Legrand

Legrand har en globalt ledende posisjon innen elektrisk og digital infrastruktur, og produserer blant annet stikkontakter, lysbrytere, og ulike hjemmeautomatiseringsprodukter.

– Legrand leverer lav-volts komponenter til bygg, industri og datasenter og har en produktportefølje på 300.000 produkter og 70 ulike merkevarer. Selskapet har over flere tiår vist en sterk evne til å øke sine priser. Prismakten skyldes blant annet elektrikeres preferanse for produkter de kjenner, som er enkle å installere og har få feil. Ser vi på et byggs totale kostnad, utgjør det elektriske om lag 8 prosent, hvorav kun 20 prosent er komponenter. Vi tror at selskapet over tid vil dra sterk nytte av strukturelle trender som blant annet smartere hjem og byer, flere sammenkoblede produkter og energieffektivisering, sier forvalter Håvard Opland (ODIN Europa).

• Nederlandske Wolters Kluwer

Wolters Kluwer selger informasjonstjenester og programvare til profesjonelle brukere i spesialiserte nisjemarkeder internasjonalt.

– Sluttmarkedene er relativt stabile og kan deles i skatt og regnskapstjenester, helsefag, risiko og compliance-tjenester, og juridiske tjenester. Wolters innehar mange av de egenskapene vi ser etter hos softwareselskaper. Informasjonen og programvaren de leverer er en integrert og nødvendig del av kundenes arbeidsprosess. Det gjør byttekostnadene høye, noe som gjenspeiles i lange kundeforhold. Selv om produktene utgjør en viktig del av kundenes arbeidsprosess, utgjør kostnaden ved å bruke produktene typisk bare et par prosent av kundenes kostnadsbase, sier forvalter Harald Nissen (ODIN Global). Wolters er også nytt porteføljeselskap i ODIN Europa.

• Amerikanske Dollar General

Den amerikanske billigkjeden Dollar General består av relativt små og standardiserte butikker med et mer begrenset produktsortiment enn mange av de store konkurrentene, noe som blant annet gjør at butikkene er enkle å sette opp og enklere å drifte.

– Dette er et selskap hvor vi har gått litt mot strømmen. Vi tenker at vi her får et godt drevet konsept, som skiller seg fra sine konkurrenter og har gode vekstutsikter, til en attraktiv pris. Dollar General selger hovedsakelig konsumvarer som matvarer og husholdningsartikler, og butikkene ligger i all hovedsak i mindre tettbefolkede områder, hvor det ofte er færre alternativer for kundene. I dårligere tider ser man at flere konsumenter trekkes mot lavpriskonsepter som dette, sier Opland (ODIN Global).

• Norske Vår Energi

Vår Energi er det tredje største energiselskapet på norsk sokkel.

– Den forventede energitransisjonen, altså overgangen til fornybar energi, vil skje gradvis over tid, og de fleste er enige om at olje og gass vil være viktige energikilder i mange år fremover. I dag investeres det antakelig altfor lite i sektoren når en tar hensyn til noe som vektlegges altfor lite; nemlig naturlig fall i produksjon. Det setter rammen for relativt høye energipriser utover i dette tiåret. Vi har også vektet oss opp i Aker BP. Begge selskapene, som vi kjøpte oss inn i på svært attraktive priser tidligere i år, investerer nå i veldig profitable prosjekter, og mens vi venter på at kontantstrømmen skal bli svært sterk får vi gode utbytter, sier Atle Hauge (ODIN Norge).

De fleste aksjemarkeder har vært sterke hittil i år, tross stigende renter. Hoveddriveren har vært teknologiselskapene, og spesielt selskaper med eksponering mot kunstig intelligens. Alphabet og Microsoft er begge blant de fem selskapene som hittil i år har bidratt mest til avkastningen i ODIN Global og ODIN USA, mens amerikanske bankaksjer har trukket ned.

– Vi ble dessverre også rammet av bankproblemene i USA i vår gjennom posisjonen i First Republic Bank, som vi solgte oss helt ut av. Etter salget ble First Republic tatt over av den amerikanske staten og solgt videre til JP Morgan. All egenkapitalen i banken gikk tapt, sier Opland.

Både ODIN Global og ODIN USA har solgt seg ut av amerikanske Ball Corporation, som er verdens største produsent av aluminiumsemballasje til selskaper i mat- og drikkevareindustrien, som Coca Cola.

– I utgangspunktet synes vi at Ball er et interessant selskap i en god bransje. Men vi mener at selskapets kapitaltunge forretningsmodell vil få det tøffere i en verden med høyere inflasjon, ettersom kapitalbasen da stadig må fornyes til høyere priser, sier Nissen.

Elektronikkselskapet Kitron og oljeseerviseselskapet Subsea 7 har hittil i år vært de to viktigste bidragsyterne til avkastningen i ODIN Norge, mens det danske legemiddelselskapet Novo Nordisk har bidratt mest i ODIN Norden. Selskapet, som er fondets største posisjon, produserer diabetesmedisin som regulerer blodsukkernivåene hos pasienter med diabetes type 2. ODIN Norden har gjennom mange år vært eiere av Novo Nordisk, som nå har utviklet seg til å bli Europas mest verdifulle selskap.

– Legemiddelet har også vist seg å være effektivt for vektnedgang ved at det reduserer appetitten, forteller forvalter Vigdis Almestad. – De lanserte i fjor Wegovy for vektreduksjon, og pasientene reduserer vekten med opptil 20 prosent. Etterspørselen er så stor at selskapet har vansker med å levere nok. Det ble også nylig publiserte en studie som viser at personer som tok Wegovy hadde 20 prosent mindre risiko for å få hjerteinfarkt og slag sammenlignet med de som fikk placebo. Samme dag som studien ble publisert steg aksjen med 17 prosent, og oppgangen har fortsatt i etterkant, sier Almestad.

Innertier: Aksjekursen til legemiddelselskapet Novo Nordisk, som er den største posisjonen i ODIN Norden, her ved forvalter Vigdis Almestad, har steget med nesten 50 prosent hittil i år – og med rundt 230 prosent de siste tre årene. Novo Nordisk er også blant porteføljeselskapene i ODIN Europa.

Tusenkronersspørsmålet er hva som vil skje med aksjemarkedene og utviklingen i fondenes porteføljeselskaper fremover.

– De høye rentene kommer før eller siden til å bremse aktiviteten i økonomien, men vi tror våre porteføljeselskaper kan komme godt ut av dette, sier Alexander Miller.

Atle Hauge istemmer:

– I ODIN bruker vi ikke for mye tid på makroøkonomi, og vi prøver i hvert fall ikke å gjette på ting som rentenivå, valutakurser eller arbeidsløshet i fremtiden. Det er likevel viktig å vurdere samtiden, og vi opplever følgende tre effekter av økte renter:

• Når rentene stiger, blir rentepapirer isolert sett mer attraktive på bekostning av aksjer.
• Dersom et selskap har gjeld, vil økte rentekostnader svekke profitten, og terskelen for å investere i vekst går også opp fordi avkastningskravet går opp.
• Ettersom ulike aktører i økonomien får dårligere råd som følge av økte renter, vil konsum- og investeringsviljen totalt sett gå ned, og dermed svekke inntektsmulighetene til selskapene.

– Alle disse faktorene er en del av vår vurdering når vi velger kvalitetsselskaper til en akseptabel pris, og vi mener at porteføljen vår bør stå seg godt selv i en verden med økte renter, sier Hauge.

Miller utdyper:

– Børsene har allerede tatt høyde for at rentene er høye og de konsekvensene dette som oftest har for inntjeningen til selskapene. Det som gjenstår å se er hvordan inntjeningen til selskapene faktisk vil utvikle seg. Ikke alle selskaper vil komme dårlig ut av høyere renter. I ODIN investerer vi i selskaper med god inntjening, sterke posisjoner og lite gjeld. Disse selskapene tror vi vil klare seg godt. De har mer enn nok inntjening til å betjene den lille gjelden de har. I tillegg skal våre selskaper ha en veldig sterk posisjon hos sine kunder. Det betyr at de er godt «beskyttet» mot noe lavere økonomisk aktivitet og etterspørsel, sier han.

Miller mener at de som først og fremst vil slite fremover, er selskaper med mye gjeld og lite eller ustabil inntjening.

– Flere selskaper vil oppleve at de vil slite med å betjene gjelden. Selskaper med en svakere posisjon vil også oppleve at det er lettere for kunden å bytte til andre, og de vil bli ekstra sårbare for svakere etterspørsel.

Selv om aksjemarkedet har gått bra historisk er det ingen garanti for at det vil gjøre det i fremtiden. Avkastningen påvirkes av markedsutviklingen, risikoprofil på din investering, forvalters dyktighet og kostnader. Avkastningen kan bli negativ. Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Flere opplysninger finner du i fondenes nøkkelinformasjon, prospekt og vedtekter. Disse er tilgjengelig på www.odinfond.no.