Bærekraft – En integrert del av forvalterens hverdag

Samtlige Odin-fond forvaltes aktivt i tråd med Odin-modellen, som innebærer fokus på kvalitetsselskaper med solide resultater, en sterk konkurranseposisjon og en ledelse som tenker langsiktig. Både Investeringsdirektør aksjer Alexander Miller og investeringsdirektør renter, Nils Hast er enige i at den mest grunnleggende årsaken til å vurdere ESG i forvaltningen er å støtte oppunder Odin-modellen ved å få bedre forståelse for selskapers risiko og finansielle bærekraft på lang sikt.

På aksjesiden er den viktigste analysen vi gjør å avdekke alle mulige typer risiko, og først og fremst finansiell risiko. ESG har blitt en sentral del av denne risikovurderingen. Er det forhold ved ESG som kan påføre selskapet eller aksjonærene store økonomiske tap? Hvor sannsynlig er det at noe slikt kan skje, og hvilke konsekvenser vil det ha? Denne vurderingen er nå like viktig som de tradisjonelle nøkkeltallene vi ser på, sier Miller.

På kredittsiden handler det om å finne selskaper som er gode låntakere og gir oss en god løpende avkastning, sier investeringsdirektør og ansvarlig for Odins renteforvaltning, Nils Hast. Vi konsentrerer oss først og fremst om nedsiderisikoen, altså hva som kan gå galt. ESG er en viktig del av denne analysen. Ofte er det nettopp svakheter vi avdekker i ESG-vurderingene som gjør at vi velger å ikke investere i en obligasjon, sier Hast.

ESG-analyse er ikke lenger noe vi gjør i etterkant. Det er en naturlig del av hvordan vi søker å forstå selskapene fondene investerer i. I tillegg ser vi selvsagt etter oppsiden – spesielt der klima- og miljøutfordringene kan skape nye forretningsmuligheter, sier Miller.

På samme måte som for andre risikoer må tilnærmingen til ESG-risiko være basert på materialitet – ikke alle aspekter vil være like relevante for alle sektorer, eller for alle selskap innenfor samme sektor. Det er derfor viktig å ha en grundig og god forståelse av selskapene man ønsker å investere i, inkludert både hva de gjør, og hvor og hvordan de opererer.

Vi ser alltid på governance-aspektet, altså hvordan selskapet styres. Dårlig selskapsstyring kan føre til store økonomiske tap og dermed usikkerhet for tilbakebetaling av obligasjonslånet ved forfall. Dette er ett eksempel på en risiko vi ikke er villige til å ta, sier Hast. I tillegg er våre analyser veldig selskapsspesifikke. Vi stiller andre spørsmål til et nordisk selskap med lang historie enn vi ville gjort til et globalt selskap som f.eks. har virksomhet i konfliktområder. Det finansielle er alltid viktig, men ESG-analysen bidrar til å gi oss en helhetlig forståelse av risiko. Analysen blir ikke bedre enn det som går inn i den. De siste årene har vært preget av et økende regulatorisk press for rapportering av bærekraftsdata, både for selskaper og investorer. Dette forenkler analysene og gir også et bedre innblikk i hvilke områder selskapene selv prioriterer og arbeider med.

Rapporteringen er bedre, og det er enklere for oss å få tilgang til den informasjonen vi trenger. Vi opplever at selskapene vi investerer i er mer transparente og det er en positiv utvikling, sier Hast.

ESG er nå en naturlig del av mange selskapers rapportering. Tidligere var dette noe ekstraordinært – nå er det en integrert del i deres forretningsmodell. Dette er et stort skritt i riktig retning, sier Miller.

Investeringer gjøres aldri i et vakuum, men blir påvirket av aktuelle hendelser og utviklinger både globalt og lokalt. Eksempelvis så man en holdningsendring med tanke på våpeninvesteringer som følge av Russlands invasjon av Ukraina i 2022. Flere europeiske forvaltere som tidligere hadde ekskludert våpenproduksjon fjernet disse kriteriene, motivert av nødvendigheten av å beskytte demokratiet. Samtidens energikrise i Europa gjorde det vanskeligere å se for seg et system med færre energikilder, og investeringer i ikke-fornybare kilder slik som kull økte igjen for å ivareta energisikkerheten. Til tross for at øyeblikksbildet kan skifte kortsiktig fokus er vi i Odin, som langsiktige forvaltere, overbevist om at megatrendene for bærekraft og omstilling holder stand.

På kort sikt er vi selvfølgelig avhengige av hva som skjer i verden, både geopolitisk og på børsene. Når usikkerheten øker, blir kanskje grønne investeringer mindre prioritert. Samtidig tror jeg at på lang sikt vil tyngdekraften tvinge frem endring. Selskapene må tilpasse seg, og det kommer de til å gjøre, sier Miller.

Samtidig er det viktig å ha en realistisk tilnærming. Vi kan f.eks. ikke endre energisystemet over natten fra fossile til ikke-fossile kilder. Vi må være villige til å støtte omstillingsselskaper – selskaper som er på vei mot bærekraft, men som ikke er 100 % grønne ennå. På kort sikt er det kanskje disse selskapene som kan gjøre den største forskjellen, sier Hast. ESG og ny teknologi som AI kommer til å forandre hvordan selskaper jobber, og en av forvalternes oppgaver er å ligge i forkant. Historien er full av eksempler på store velrenommerte selskaper som har forsvunnet eller blitt marginalisert i kjølvannet av store endringer i teknologi eller rammebetingelser.

Jeg er optimistisk. Vi vet at løsningene på de største utfordringene vi står overfor ennå ikke er oppfunnet. Derfor er innovasjon helt sentralt. Vi kan ikke regulere oss frem til bærekraft. Vi må gi rom for innovasjon og nye ideer. Her kan kapitalmarkedene spille en viktig rolle, sier Hast.

Vi ser etter selskaper med riktig ledelse, kultur og evne til å takle endringer. Dette er kanskje det viktigste investeringskriteriet fremover. ESG minner litt om internett. Da internett kom, forandret det måten vi jobber og kommuniserer på, men det tok tid før vi fullt ut forstod de nye forretningsmodellene. De som nektet å tilpasse seg forsvant, og det samme tror jeg vil skje nå. På mange måter er det Survival of the most adaptable company, avslutter Miller.