På innsiden av teknologiens verdikjede – Reisebrev fra Sør- Korea og Taiwan

Selv etter mange år som forvalter var det slående å se hvor integrert og kritisk denne delen av verdikjeden har blitt. Når du står på fabrikkgulvet i Taiwan eller sitter i møterom med ingeniørene i Sør- Korea, merker du pulsen av en industri som ikke bare vokser – den strekker seg.

For å forklare hvor komplekst dette økosystemet er, bruker jeg ofte en biologisk metafor: datasenteret som en menneskekropp. Prosessorene – CPU og GPU – er hjernen. Minnebrikkene representerer korttids- og langtidslagringen. Nettverkskomponentene er nervesystemet. Strømforsyningen er hjertet. Kjølesystemet er huden og svettekjertlene. Når alt henger så tett sammen, blir det også tydelig hvorfor flaskehalsene nå blir så merkbare. De fleste av «organene» produseres i Sør- Korea og Taiwan, og det er her mye av verdens mest kritiske kompetanse sitter. Kombinasjonen av eksplosiv etterspørsel og begrenset kapasitet gjør markedet stramt – og prisingsmakten sterk.

På reisen møtte vi både eksisterende porteføljeselskaper og potensielle nykommere. Flere av møtene var med selskaper som står midt i denne globale transformasjonen.

Chroma leverer testutstyr til halvlederindustrien. Deres maskiner sikrer at databrikkene eller chipene fungerer nøyaktig som de skal før de sendes videre ut i verden. Den teknologiske utviklingen fordrer mer avanserte og komplekse databrikker som igjen betyr mer tid til testing og flere typer tester før de kan sendes til kundene. Kostanden av en feilproduksjon øker også betraktelig ettersom prisen per databrikke øker betydelig. Med den enorme etterspørselen etter avanserte databrikker er behovet for mer testutstyr som Chroma leverer blitt en stadig viktigere flaskehals i seg selv. Selskapet utgjør omtrent 3,5 % av porteføljen.

Sinbon produserer spesialsydde ledninger og kontakter, samt andre komponenter som er helt nødvendige i alt fra bilindustri til helsesektor og grønn teknologi. De er fleksible og jobber integrert med utviklerne hos kunden som skaper sterke kunderelasjoner over tid.
Sinbon utgjør rundt 2 % av porteføljen.

I tillegg møtte vi flere nye selskaper som kan bli fremtidige kandidater til fondet, som vi skal analysere videre. Felles for de fleste er at de opererer i markedssegmenter der etterspørselen overstiger tilbudet. Jobben vår blir å skille de som har midlertidig medvind i en ellers syklisk industri, og de som skaper nye sterke konkurransefortrinn som vil gi solid lønnsomhet i det lange løp.  

Selv om vi ikke møtte TSMC, som i våre øyne er et av verdens viktigste selskaper, ga turen et sterkt innblikk i verdikjeden som knytter seg rundt denne giganten. Der store amerikanske selskaper som Apple og NVIDIA fungerer som arkitekter og designer databrikkene, er det TSMC som er eneste byggeleder og snekker i markedet med god nok kompetanse til å produsere chipene som driver både iPhone og de mest avanserte datasentrene til NVIDIA og andre AI-aktører.

I en tid der amerikanske selskaper annonserer investeringer i billionklassen, er det TSMC som står for den faktiske produksjonen, og som har den mest nøkterne tilnærmingen. De bygger ikke kapasitet uten klar etterspørsel. De holder igjen, demper volatilitet og sikrer at industrien ikke blåser seg opp i overmot.

Det er kanskje derfor de fremstår som «the only grown up in the room». De har også enorm prissettingsmakt – som de bruker forsiktig for å ivareta langvarige gode kunderelasjoner.

At markedet priser dem betydelig lavere enn amerikanske teknologiselskaper, skyldes i stor grad geopolitisk risiko. Men vi mener selskapet er attraktivt verdsatt gitt posisjonen og betydningen i en global verdikjede der få andre kan gjøre hva de gjør.

Kina–USA-dynamikken preger markedene. Tariffer, restriksjoner og handelsbarrierer påvirker både sentiment og verdikjeder. For mange investorer i vest virker Taiwan som et geopolitisk risikoområde.

Men samtalene med næringslivstopper og lokale i Taiwan gav et annet inntrykk. Der oppleves situasjonen mindre dramatisk enn den ofte fremstilles i vestlige medier. Konfliktfrykten er til stede, men moderert – og det er et sterkt ønske om stabilitet.
Samtidig ser vi at produksjonslinjer flyttes ut av Kina og inn i markeder som Malaysia, Vietnam og Filippinene. Både for å redusere kostnader, men også for å diversifisere produksjonslinjen slik at man er rustet for uforutsette utfordringer.

Sør- Koreanske og Taiwanske selskapene gjør også dette. Dette skaper nye investeringsmuligheter i land som tidligere har stått i skyggen av de største teknologinasjonene.

Når vi ser fremover, mener vi at Emerging Markets står svært godt posisjonert. Flere motvinder – som sterk dollar, høy inflasjon og store renteforskjeller – har nå roet seg. Samtidig øker kraften bak de strukturelle driverne:

• Teknologiutvikling og infrastrukturelle behov
• En voksende middelklasse
• Flytting av produksjon til nye markeder
• Rimeligere verdsettelse enn vestlige markeder

Sør- Korea og Taiwan illustrerer dette bedre enn noe annet: her finnes ikke bare sluttprodukter, men hele verdikjeder som global teknologi er avhengig av. Mange av selskapene vi møtte har sterke posisjoner som ikke lar seg kopiere over natten. Spesielt Taiwan har også en sterk forretningskultur med fokus på å bygge solide posisjoner og langsiktig verdiskaping.

ODIN Emerging Markets er posisjonert med både store, mellomstore, små og enkelte mikroselskaper, en bredde som skiller oss fra mange konkurrenter. Vi tror at denne diversifiseringen vil være en styrke i årene som kommer.

Reisen til Sør- Korea og Taiwan gav et tydelig inntrykk: verden står foran en massiv teknologisk utbygging, og mye av arbeidet skjer nettopp her. Selskapene vi møtte er sentrale brikker i en verdikjede som fortsatt har langt igjen før tilbud møter etterspørsel.

For investorer som ønsker eksponering mot selskaper som både tjener penger i dag og vokser inn i morgendagens teknologi, mener vi at Emerging Markets, og særlig denne delen av Asia, er et fornuftig sted å være.