Hva kjennetegner robuste og motstandsdyktige selskaper?

I Odin leter vi etter motstandsdyktige og forutsigbare forretningsmodeller. Vi ønsker gjerne å investere i bransjer som har attraktiv markedsstruktur, stabil etterspørsel etter produktene som tilbys av det aktuelle selskapet, fravær av konkurranse og høye inngangsbarrierer. Et mål på motstandsdyktighet eller holdbarhet i forretningsmodellen innebærer at det ikke er store endringer i etterspørselen etter produktene til selskapet fra år til. Et annet mål er at det er ønskelig med få substitutter for det aktuelle produktet, at det er få reelle alternativer. Samtidig er det ønskelig at selskapet har en sterk konkurranseposisjon, som betyr at det aktuelle selskapets relative posisjon i forhold til konkurrentene, er sterk. Dette kan beskrives som strukturelle fortrinn, det vil si at det er noen strukturelle aspekter ved konkurransedynamikken i den aktuelle bransjen som inviterer til at selskapene etablerer markedsmakt og dermed god verdiskaping. I en forskningsartikkel fra 2010 argumenterer Robert Novy-Marx for at den reneste formen for økonomisk lønnsomhet materialiserer seg i høy brutto lønnsomhet.

Gode selskaper som opererer i attraktive bransjer, har den fordelen at det sjeldent forekommer store endringer i det underliggende markedet fra år til år. En sterk konkurranseposisjon gjenspeiler seg i forhandlingsmakt ovenfor leverandører og kunder. Det betyr i praksis at selskapene har større mulighet til å påvirke prisene som tas ut ovenfor kundene og for innsatsfaktorene som man betaler til leverandørene. Fordelen med slike selskaper er også at det er det er kundene eller leverandørene som tar kostnaden ved negative økonomiske sjokk, og ikke selskapet med den etablerte, sterke markedsposisjonen.

Et eksempel på et negativt økonomisk sjokk, er inflasjon. Dette er et problem som selskaper har måttet forholde seg til i etterkant av pandemien. Gode selskaper med en sterk posisjon i et strukturelt attraktivt marked har oftere prismakt og har dermed muligheten til å velte denne prisveksten over på kunden. Et eksempel er S&P Global. En viktig kilde til inntjening for S&P Globals kredittbyrå som tilbyr kredittvurderinger i forbindelse med utstedelse og fornyelse av obligasjoner. Det segmentet utgjør omtrent halvparten av inntjeningen til selskapet. Det vil være svært vanskelig for en nyoppstartet konkurrent å bryte inn i markedet for kredittvurderinger, som i praksis er et duopol bestående av S&P Global og Moody’s. I tillegg konkurrerer de også med Fitch og DBRS, men dette er mindre aktører. S&P og Moody’s sameksisterer og er viktige standarder i det finansielle systemet. En kredittvurdering fra disse to selskapene anses som nødvendig fordi det reduserer den totale finansieringskostnaden for selskapene og fungerer som et «stamp of approval». S&P og Moody’s har den fordelen at deres kredittvurderinger har den bredeste aksepten, den dypeste dekningen og lengst historie. Dette gir selskapene prismakt. Dette kan observeres ved at S&P Global har evnet å øke prisene på sine kredittvurderinger over tid. I januar 2008 utgjorde prisen på en kredittvurdering opp til 4,25 basispunkter med en minimumspris på 67 500 dollar, mens det for januar 2025 utgjorde opp til 8,1 basispunkter med en minimumspris på 145000 dollar. Det betyr at minimumsprisen har økt med 4,6% i den perioden, mens inflasjonen i USA, hentet fra U.S. Bureau of Labor Statistics, har vært 2,4%. Dette er prismakt i praksis.

Et annet viktig mål for om selskapet har en motstandsdyktig og robust forretningsmodell, er om kundene velger å fornye kundeforholdet fra år til år. Hvis selskapene må sloss om kundene ved inngangen til et nytt år, er det et krevende utgangspunkt for selskapene. Kunder som vender tilbake hvert eneste år gir en stabil kundebase, som igjen gir stabil etterspørsel. En viktig årsak til at et selskap som Microsoft har en sterk posisjon er fordi selskapet har høy «retention rate» på sine kunder, det vil si at selskapet beholder kundene sine, samtidig som de evner å selge nye produkter, tjenester og løsninger. Hvis du beholder kundene dine, så blir det også enklere å vokse, noe som Microsoft er et godt eksempel på. Jeg har vel selv snart vært direkte eller indirekte kunde av Microsoft i omtrent 30 år. Det er motstandsdyktighet i praksis.

Det gir gode muligheter for å øke etterspørselen etter selskapets produkter over tid, og gode rammebetingelser for en stabil og voksende kontantstrøm som vi investorer drar nytte av. Hvordan kundene velger å fornye kundeforholdet kan variere fra bransje til bransje, og fra selskap til selskap. Det at du ukentlig velger å handle på den lokale matbutikken, kjøper de samme matvarene og har gjort det over flere år, er et eksempel på et stabilt og godt kundeforhold. Andre eksempler er at du daglig velger å bruke Google når du søker opplysninger, eller Instagram for å holde kontakt med venner. Et selskap som Otis, som selger og vedlikeholder heissystemer, opplyser at 93 prosent av kundene velger å fornye sine servicekontrakter årlig. Dette er alle eksempler som gir gode forutsetninger for stabile og voksende kontantstrømmer. Som langsiktig investor er det derfor viktig å investere i noe som er holdbart, som er motstandsdyktig. En aksje representerer eierskap i et selskap. I motsetning til obligasjoner er det ingen satt forfallsdato, eierandelen er potensielt evigvarende og selskapet gir ikke nødvendigvis løpende avkastning, i form av renter.Avkastningen du får som aksjeinvestor er derfor avhengig av den underliggende verdiskapingen, gjennom utbytte og resultatvekst, justert for endringen i verdsettelse i eierperioden. Over virkelig lang tid er du, som investor, avhengig av den underliggende verdiskapingen til selskapet. Derfor er det viktig å vurdere motstandsdyktigheten til selskapene du investerer i.