BerkshireOS – operativsystemet bak Berkshire Hathaway

Historien om Berkshire Hathaway er en fortelling om reallokering av kapital: å flytte kapital fra ulønnsom tekstilproduksjon til investeringer i solide selskaper innen forsikring, konsum, media og andre sektorer – selskaper som kunne forrente kapitalen over tid. Siden 1965 har selskapet levert imponerende 20 prosent årlig avkastning, som tilsvarer 5,5 millioner prosent avkastning. Det betyr at 100 dollar investert i 1965 ville vokst til 5,5 millioner dollar. Historien om forretningsmannen og investoren Buffett er unik. Ikke bare på grunn av resultatene, men også hvordan resultatene har blitt skapt. Buffett, og hans partner, Munger, har ikke bare «rundet» kapitalismen ved å bygge et av de største selskapene i verden gjennom investeringer, de har også gjort det ved at å fungere som inspirasjon, en kilde til rasjonalitet og sunn fornuft og uten å pådra seg negativ oppmerksomhet. Buffetts tilnærming til investeringer har også vært en viktig inspirasjonskilde for Odins investeringsfilosofi.

Charlie Munger – Buffetts mangeårige partner – kan beskrives som arkitekten bak ideene, Berkshire var verktøyet som ble brukt for å gjennomføre ideene, og Buffett som entreprenøren som realiserte potensialet. Charlie Munger har gjort noen refleksjoner rundt suksesskriteriene til Buffett og Berkshire:

• Langsiktighet og rasjonalitet. Organisasjonen er satt opp for å ta gode, langsiktige beslutninger – ikke nødvendigvis for å maksimere avkastningen over 3–5 år, men for å gjøre det som er best på sikt.
• Tillit gjennom åpen kommunikasjon. Buffett har alltid betraktet Berkshire som et partnerskap, hvor åpen og ærlig kommunikasjon har stått sentralt. Selskapet har ikke guidet, det har skrevet en utfyllende årsrapport med en tilhørende årlig generalforsamling hvor investorer kan stille spørsmål. Dette har tiltrukket en stabil og langsiktig aksjonærbase. Svært få selskaper gjør dette fordi de i større grad er opptatt av å tilfredsstille Wall Streets kortsiktige forventninger.
• Ekstrem form for desentralisering. Lite hovedkontor og ekstrem form for desentralisering, og stor grad av autonomi for ledelsen i datterselskapene. Incentiver har også vært tilpasset den virkeligheten som datterselskapene opererer i. Kombinasjonen av høy grad av tillit, lite innblanding og en kultur preget av langsiktighet har gjort at gjort at ledelsen i selskapene har fått mye spilletid. Dette har også gjort Berkshire til et attraktivt «hjem» for selskapene.
• Effektiv bruk av forsikringsporteføljen. Forsikringsvirksomheten genererer kapital i form av innbetalte premier før skadekostnader forfaller. Så lenge selskapene drives med overskudd, gir dette kontinuerlig og billig tilgang på kapital. Denne kapitalen har Buffett brukt til å investere langsiktig i gode selskaper, fremfor obligasjoner.
• Disiplinert og langsiktig kapitalallokering. Sentralisering av kapitalallokering hos Buffett, som over flere tiår utviklet en evne til å analysere selskaper og fatte beslutninger basert på sunn fornuft, tålmodighet og rasjonalitet, uten å la seg rive med av kortsiktig press. Han har ikke betalt ut utbytte, og har i stedet gjeninvestert kapital med tanke på langsiktig avkastning og skatteeffektivitet. Buffett har også hatt fokus på nedside, samtidig som et fåtall selskaper har stått for mye av avkastningen. Munger har også påstått at han kunne gjort enda færre beslutninger.

Berkshires suksess handler ikke om én briljant idé, men om et system som over tid har gjort det mulig å forrentet kapital, erfaring og tillit. Det er renters rente – ikke bare i tall, men i omdømme, relasjoner og verdiskaping. Prinsippene er enkle og like relevante i dag, men de krever gjennomføringsevne og disiplin av de sjeldne.