Bekymret for børsuro? Slik kan du få fornuftig avkastning med lavere risiko

Bankkollapsene i USA har sendt sjokkbølger gjennom verdens finansmarkeder. Det er fortsatt usikkert hvilke konsekvenser dette vil få, men det er uansett lurt å være forberedt på markedsturbulens.

Når markedene er urolige, lurer gjerne flere på om de bør bytte fond. Hovedregelen er at urolige perioder på børsene ikke er et godt tidspunkt for fondsbytte. Det er helt normalt at børsene svinger på kort sikt. Svingningene er prisen du betaler for høyere forventet avkastning. Ett av unntakene fra hovedregelen om å sitte rolig i båten, er imidlertid hvis du har valgt feil fond. Hvis du ligger våken om natten og bekymrer deg for fondssparingen din, bør du redusere risikoen. Det kan du for eksempel gjøre ved å ta rentefond eller kombinasjonsfond inn i miksen.

Samtidig er det slik at rentene har steget kraftig siden i fjor høst. Mens lave renter lenge bidro til at aksjemarkedet fremstod som det eneste alternativet for sparere og investorer som er sultne på avkastning, er situasjonen nå at rentefond og kombinasjonsfond fremstår som relativt attraktive alternativer.

– For oss som har jobbet med rentefond og kombinasjonsfond en god stund og har vært gjennom en lang periode med svært lave renter, er det utrolig gøy å oppleve den økte interessen for denne typen fond. Forventet avkastning i rentefond er høyere enn på lenge, samtidig som risikoen er lavere enn i aksjefond, sier renteforvalter Mariann Stoltenberg Lind i Odin Forvaltning.

Odin var blant de tre selskapene som nylig ble nominert til den prestisjetunge prisen Morningstar Fund Awards 2023 for beste fondsselskap for renteforvaltning. Her forklarer renteeksperten hvilke avkastningsmuligheter det nå finnes i rentemarkedet, og hvordan rentefond fungerer.

Odin merker at mange fondssparere og investorer nå anser rentefond som et attraktivt alternativ i seg selv. Ikke bare som noe de bør ha for å redusere svingninger i porteføljen, for å sove bedre om natten i turbulente tider.

Våre rentefond gir nå en forventet løpende effektiv årlig avkastning, på fagspråket kalt yield, på et sted mellom 4 og 7,5 prosent, avhengig av type fond og risiko i porteføljene.

– Vi mener at rentefond fremstår som et veldig godt investeringsalternativ i 2023. Det opplever vi at mange fondssparere og investorer også har oppdaget. Samtidig skyldes nok deler av interessen at aksjemarkedet har vært svært turbulent det siste året. Enkelte har kanskje fått seg en støkk og søker mot tryggere havner, sier Stoltenberg Lind.

I tillegg bidrar skattesystemet til at rentefond relativt sett fremstår som mer attraktivt enn tidligere. Skatt på gevinster i aksjefond har økt til 37,84 prosent, mens skatt på gevinster i rentefond er 22 prosent.

– Enkelte kunder har påpekt at avkastningen fra aksjefond har langt høyere skattesats enn avkastningen fra rentefond. Jeg tviler på at mange velger rentefond fremfor aksjefond ene og alene av den grunn, men også skatteendringene bidrar til at rentefond relativt sett fremstår som et mer attraktivt alternativ enn på lenge, sier hun.

Mange velger også kombinasjonsfond, som består av både aksjefond og rentefond. Kombinasjonsfondene SpareBank 1 Flex 50 og SpareBank 1 Horisont 80 – som også forvaltes av Odin – var begge på topp 10-listen over de mest kjøpte fondene blant SpareBank 1s kunder forrige måned. Kombinasjonsfond som har minst 80 prosent aksjeandel, som SpareBank 1 Horisont 80, kan kjøpes via aksjesparekonto, mens rentefond og de andre kombinasjonsfondene må kjøpes i den ordinære fondsløsningen.

Selv om det er lavere risiko forbundet med å spare i rentefond enn i aksjefond, synes nok mange at mekanismene bak rentefond er langt vanskeligere å forstå. Det finnes nemlig mange ulike typer rentefond, som kan ha vidt forskjellige egenskaper.

I korte trekk er rentefond en sekkebetegnelse på fond som investerer i lån utstedt av selskaper, myndigheter og/eller kommuner. Mens et aksjefond investerer i egenkapitalen til ulike selskaper og eier en del av selskapene, investerer rentefond i gjeldssiden. Både aksjefondet Odin Norge og rentefondet Odin Norsk Obligasjon er for eksempel eksponert mot Kongsberg Gruppen og Orkla. Men aksjefondet har investert i egenkapitalen og eier aksjer i selskapene, mens rentefondet har investert i gjelden og eier obligasjoner. Sistnevnte gir en begrenset oppside, men samtidig er risikoen lavere.

En obligasjon er et verdipapir som beviser at penger er lånt bort. Den angir renten på lånet og når lånet forfaller. Renten vil hovedsakelig avhenge av markedsrenten og obligasjonens risiko. Jo høyere risiko det er for at långiver (fondet) taper penger ved at låntageren (selskapet som utsteder obligasjonen) misligholder lånet, jo større påslag over markedsrenten må låntager betale. Dette påslaget blir på fagspråket kalt kredittpåslag. Kommuner må for eksempel betale et mye mindre påslag enn et nystartet techselskap med høy belåning og dermed mye større sannsynlighet for å gå konkurs.

Rentefond kan i hovedsak deles opp i tre hovedgrupper. De med lavest risiko kalles gjerne pengemarkedsfond eller likviditetsfond, og investerer i kortsiktige rentepapirer med lav risiko. Ved å kjøpe andeler i et slikt fond tar du litt høyere risiko enn om du sparer på konto. Samtidig er risikoen lavere enn i det som gjerne kalles obligasjonsfond, som investerer i rentepapirer med lengre løpetid. Det anses mer risikabelt å binde seg mange år frem i tid enn i noen måneder. Rentefondene med aller høyest risiko kalles gjerne høyrentefond.

I praksis er det imidlertid en glidende overgang mellom de ulike gruppene av rentefond. Samtidig vil du finne brede rentefond som investerer i en miks av forskjellige typer obligasjoner, som for eksempel Odin Rente.

Hvor høy avkastning du kan forvente å få i et rentefond avhenger av hvor høy risiko fondet tar. Jo høyere risiko, jo høyere er forventet avkastning. Den løpende forventede effektive avkastningen i de ulike rentefondene, eller yielden, kan avleses i fondenes månedsrapporter.

– Det rentefondet vi har med lavest risiko, Odin Likviditet, har nå en yield på fire prosent. Dette fondet er investert i obligasjoner med kort løpetid utstedt av banker og kommuner i Norge. I fondet Odin Norsk Obligasjon, som har litt høyere risiko enn likviditetsfondet, er yielden på rundt 4,5 prosent, mens du kan forvente å få en løpende avkastning på drøyt 5 prosent i Odin Europeisk Obligasjon. I sistnevnte eksponeres du for et større spekter av sektorer og land enn i de førstnevnte fondene, sier Stoltenberg Lind.

Fondet Odin Sustainable Corporate Bond, som har bærekraft som formål, har en yield på rundt 4,7 prosent, mens Odin Kreditt, som har høyest risiko av våre rentefond, har en yield på 7,5 prosent.

Selv om yielden er det beste målet på hvor stor avkastning du kan forvente å få i de ulike fondene, er det ingen garanti for at avkastningen blir som forespeilet. Yielden viser hva du i dag kan forvente å få i årlig avkastning, gitt at markedsrenten og kredittpåslaget er uendret. Endringer i markedsrentene eller kredittpåslagene vil gjøre at faktisk avkastning vil avvike fra dette tallet.

– Hvis renteutviklingen blir slik markedet forventer, får vi ingen store utslag i obligasjonskursene. Da gir dagens yieldnivåer for de ulike fondene et godt bilde på hva du vil få i avkastning fremover. Men utviklingen blir sjelden akkurat slik markedet forventer, sier renteforvalteren.

– Hva er risikofaktorene?

– Hvis Norges Bank må øke styringsrenten mye mer enn det markedet forventer for å få inflasjonen raskt nok ned, vil yielden til rentefond øke. Samtidig vil obligasjonskursene falle når markedsrentene stiger. Så er spørsmålet hvilke av effektene som vil dominere, forklarer renteforvalteren.

Avkastningen i rentefond er nemlig knyttet til både løpende renter og kurseffekter. Hvis markedsrentene stiger, faller obligasjonskursene. Det skyldes at den renten det er avtalt at utstederen av obligasjonen skal betale, fremstår som relativt sett dårligere enn den man da kan få i markedet. Selv flytende rentepapirer vil falle litt i kurs når markedsrentene øker, fordi rentene på disse lånene normalt resettes hver tredje måned. Kursfallet vil imidlertid være langt lavere enn for obligasjoner med lang rentebinding.

– Hvis fondet har en portefølje med kort gjennomsnittlig rentebinding, på fagspråket kalt durasjon, slik som for eksempel Odin Likviditet, vil den positive renteeffekten relativt raskt dominere over den negative kurseffekten når markedsrentene øker. Da vil avkastningen for disse fondene bli høyere enn dagens yieldnivåer tilsier. For fond med lengre gjennomsnittlig rentebinding vil det være omvendt, sier Stoltenberg Lind.

Hvis det viser seg at Norges Bank derimot må sette ned styringsrenten raskere enn markedet forventer, vil obligasjonskursene stige.

– Da vil avkastningen for rentefond med lang gjennomsnittlig rentebinding bli høyere enn dagens yieldnivåer tilsier, sier renteforvalteren.

En tommelfingerregel er at kursen på et obligasjonslån med en gjennomsnittlig rentebindingstid på for eksempel 0,5 år, vil øke med 0,5 prosent hvis markedsrenten faller med ett prosentpoeng, og omvendt. Jo lengre gjennomsnittlig rentebinding fondet har, jo større blir altså kurssvingningene når markedsrentene beveger seg.

Før den siste tidens bankproblemer i USA priset rentemarkedet inn at Norges Bank ville heve styringsrenten i flere omganger frem mot høsten, men nå har renteforventningene kommet noe ned. Det er imidlertid fortsatt forventet at sentralbanken vil heve renten fremover.

– Det er vanskelig å spå hvordan markedsrentene vil utvikle seg lenger frem i tid. Slik utsiktene er i dag, mener vi at rentefond fremstår som et veldig gunstig alternativ, hvor du får fornuftig forventet avkastning med lavere risiko enn i aksjefond, sier Stoltenberg Lind.

Trykk her for å lese mer om Odins rentefond.

Selv om aksjemarkedet har gått bra historisk er det ingen garanti for at det vil gjøre det i fremtiden. Avkastningen påvirkes av markedsutviklingen, risikoprofil på din investering, forvalters dyktighet og kostnader. Avkastningen kan bli negativ. Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Flere opplysninger finner du i fondenes nøkkelinformasjon, prospekt og vedtekter. Disse er tilgjengelig på www.odinfond.no.