Risikoen kommer til syne når du glemte at den eksisterte

Om du lar deg blende av siste tids hendelser i aksjemarkedet, kan du glemme at det finnes risiko. Som da aksjemarkedene falt brått i vinter, etter at rekordåret 2019 hadde gitt rundt 28 prosent avkastning, nesten uten svingninger.

Børsfallet sjokkerte derfor mange. Som lammet før fårikålens dag, ble investorene tatt på sengen fordi utviklingen det siste året ikke skulle tilsi at noe slikt kunne skje.

Men du burde ikke bli overrasket.

For et aksjemarked som stiger mye uten en hump i veien er mer unntaket enn normalen.

Hjernen din gjør det lett å glemme at aksjemarkedet kan falle når det har steget lenge. Fenomenet kalles nyhetsskjevhet, og handler om at du lar nylige hendelser veie tyngst i hvordan du vurderer fremtiden.

Si du 1. januar 2019 investerte en million kroner i en portefølje, halvparten i et globalt aksjefond og resten i risikodempende rentefond. Du valgte en del rentefond fordi det var riktig for deg og det du ønsket å oppnå med pengene dine.

Millionen din vokser til 1 149 000 kroner, nesten 15 prosent, i løpet av året. Samtidig ser du at aksjefondet stod for “all” avkastningen. Det globale aksjemarkedet var opp rundt 28 prosent i perioden, nesten dobbelt så mye som porteføljen din samlet.

Tanken om at du kunne hatt 131 000 kroner mer uten rentefond gnager i deg. Børsoppgangen i 2019 var også unormal jevn. Bare tolv handelsdager endte i minus, og største daglige fall var knappe 2,4 prosent.

Du føler deg derfor trygg på at dette skal fortsette og selger rentefondene og investerer alt i aksjefond.

Et nytt koronavirus oppdages i Kina, på et dyremarked i byen Wuhan. Trolig mindre farlig enn influensa, leser du i VG 31. januar 2020.

Det var feil.

26. februar registreres første smittetilfelle i Norge. Sykehusene i Kina renner over av dødssyke mennesker og aksjemarkedet skjelver. Med ett er risikoen igjen synlig. Oslo Børs svinger daglig mellom null og minus 12 prosent, og stuper nesten 33 prosent fra toppen.

Du er sjokkert.

Flaksen er slutt, og du får panikk. Du sjekker fondene dine hyppig, og det er alltid en dårlig idé. De 1 149 000 kronene du hadde ved årsskiftet er redusert til 896 220 kroner. Krise. For husk, du er jo egentlig en litt risikoavers person.

Svetten siler, og du selger alt 16. mars 2020, samme dag som børsfallet treffer bunnen.

I dagene som følger stiger aksjemarkedet nesten like brått som det falt. En måned senere er markedet tilbake i null for året. Du derimot endte med å ta et tap på 252 780 kroner, fordi du glemte at markedet kunne svinge mye og tok for høy risiko med pengene dine.

Dermed fikk du aldri høstet den gode avkastningen i aksjemarkedet.

Svingninger er en del av det å være investert i aksjemarkedet. Uten risikoen ville muligheten for høy avkastning raskt forsvinne – det ville blitt som en bankkonto. Størrelsen på svingningene varierer, men de kan bli store når investorene blir redde.

Hvis 2019 var en dans på roser i aksjemarkedet, er 2020 hittil året hvor du ble kastet inn i en vaskemaskin med full sentrifugering.

Ta en kikk på figuren under.

Her ser du hvordan svingningene i det globale aksjemarkedet (MSCI World) i norske kroner nesten var fraværende gjennom 2019, for så å ta seg kraftig opp med utbruddet av pandemien i 2020. (kilde: Bloomberg)

Her ser du hvordan 2019 var et år med små svingninger. Du ser det ved at søylene som skyter ut langs diagrammets akse, som viser størrelsen på daglige svingninger, er små. Kun to handelsdager i 2019 hadde børsfall på 2 prosent eller mer. Så kom 2020 med daglige fall opp til 8 prosent i det globale aksjemarkedet, og mer enn 12 prosent på Oslo Børs.

Både 2019 og 2020 er likevel typiske år for aksjemarkedet, men på hver sin måte.

Aksjemarkedet beveger seg fra eufori til frykt, og tilbake igjen, drevet av investorenes atferd. Disse er som regel positive (“bull”) eller negative (“bear”). Markedet har derfor en tendens til enten å stige eller falle. Av 5 296 handelsdager i det globale aksjemarkedet siden 2000, har kun 39 vært uten bevegelser når jeg bruker prosenttall med to desimaler.

På den lyse siden er den lange trenden i aksjemarkedet opp. Men det hjelper deg lite hvis du ikke har en portefølje som du greier å eie når det svinger som verst.

Ta for høy risiko, og det er lett å miste troen på fremtiden når du ser pengene dine svinge så mye at nattesøvnen ryker. Da er veien kort til å gjøre dårlige valg, og resultatet er vanligvis dårlig avkastning. Da er det bedre å ta litt lavere risiko, ved å få inn en andel rentefond sammen med aksjefond.

Så lenge det gjør at du greier å være langsiktig.

Men uansett hvor ille det skulle bli, så vil aksjemarkedet på et punkt stable seg på beina igjen. Det har vi sett gang på gang de siste hundre årene. Katastrofer, som kriger, pandemier og atomulykker, er i dag ikke mer enn hakk i avkastningsgrafene.

Ta pandemien i 1918, spanskesyken, som var mye verre enn hva vi ser i dag. Selv den ødela ikke den langsiktige avkastningen i aksjemarkedet. Bare to år senere, i 1920, var jazzklubbene i USA fulle, og folk flest oppførte seg som før.

Så skal du være investert en stund, si 7, 20 eller 30 år, gjelder det å bite seg fast. Dette ordner seg, selv om det kan føles vondt og ta litt tid. Bare sørg for å ha en portefølje, altså noen fond, som du er komfortabel med, også når det stormer på børsene.