I heard it Through the Bond Market?

August ble en ny måned der mange børser fortsatte å stige. Amerikanske og asiatiske IT-aksjer, som hadde en dårlig måned i juli, og flere asiatiske markeder ledet an i oppgangen. Børsene steg til tross for høye oljepriser og stigende renter. I Europa og i Norden steg også børsene. Der var det mer defensive aksjer som helse, finans og materialer som stod for mye av oppgangen. Et slikt skifte mot mer defensive aksjer er ofte et tegn på at investorene begynner å bli litt mer nervøse for økonomien og veksten i fremtidig inntjening.

Det har vært en særdeles god utvikling i inntjeningen til de fleste selskaper den siste tiden. Selv om analytikere forventer fortsatt sterk vekst i 2027, er kanskje investorene i ferd med å bli litt mer nervøse for hvor lenge denne veksten kan fortsette. Stigende lange renter reduserer også verdien av inntjening som ligger langt inn i fremtiden.

Det er alltid verdifullt ha et øye med obligasjonsmarkedet. I motsetning til aksjemarkedet er obligasjonseiere mer opptatt av nedside og risiko. Obligasjonsmarkedet er ofte flinkere enn aksjemarkedet til å ta seg betalt for risiko. Derfor er det veldig interessant å se at rentene nå stiger,  samtidig med at aksjemarkedene setter nye rekorder nesten daglig.

I løpet av de siste årene har det vært en kraftig renteoppgang, spesielt i USA. Renten på en 30 års amerikansk statsobligasjon er nå på det høyeste siden 2001. Så sent som i 2020 var 30-års renten i USA på ca 1 %, nå er den på 5,3 %. Grunnen til at rentene har steget er neppe fordi at forventningen til inflasjon og økonomisk vekst har økt. Obligasjonsmarkedet forteller oss derimot at de vil ha en høyere risikopremie for å låne ut penger til den amerikanske staten. Statsgjelden i USA er USD 40 000 milliarder. Dette er litt mer enn hele brutto nasjonalproduktet i USA. Den høye gjelden i USA blir et enda større problem når rentene er høyere enn BNP vekst. Det betyr at rentekostnadene til staten øker mer enn inntektene. Da må man bruke en større andel av inntektene sine på å betale renter, som igjen betyr mindre på helse, utdanning, forsvar etc. Alternativt kan man fortsette å øke underskuddene i statsbudsjettet som fører til enda høyere gjeld. Denne «onde sirkelen» er det nå obligasjonsmarkedet advarer mot, og forlanger høyere avkastning på amerikanske lån.

Mange selskaper har også merket at lånerentene har steget. De siste månedene har selskaper som, inntil for kort tid siden ble sett på som tryggere låntagere enn mange stater, opplevd at rentene har blitt over 1 prosentpoeng høyere. Dette gjelder selskaper som Microsoft, Alphabet, Meta og ikke minst Oracle. Obligasjonsmarkedet er tydeligvis i økende grad ukomfortable med de høye investeringene disse selskapene gjennomfører. Fallende aksjekurser og stigende renter betyr at kapitalkostnadene til selskapene øker. Da må også avkastningskravet på investeringene øke for at selskapene skal skape verdier.     

Når rentene stiger betyr det i korthet at investorene vil ha bedre betalt for å ta risiko. Man kan bli litt engstelig når en ser tilbake på tidligere perioder med renteoppgang. Mange av de største børsfallene og finansielle krisene har kommet i etterkant av en kraftig renteoppgang. Både dot.com sprekken i 2000 år siden og finanskrisen i 2008 kom etter at de lange rentene hadde steget. Nå kan man kanskje argumentere for at rentene var unormalt lave i 2002 og at rentene nå er tilbake på et mer normalt nivå uten at det behøver å bety at vi står foran en eller annen krise.

Det som derimot er sikkert er at når lange renter stiger, så faller prisen på obligasjoner. Prisen på amerikanske og japanske statsobligasjoner, som er regnet for å være sikre investeringer, har falt med over 40 % siden 2020. Dette representerer store tap i porteføljene til alt fra pensjonskasser, banker og investeringsselskaper. Statsobligasjoner i OECD-land har faktisk vært en av de aller dårligste aktivaklassene de siste 6 årene.  

Obligasjonsmarkedet mener nå at risikoen i markedet har økt. Aksjemarkedet er så langt ikke helt enig. Det er ikke alltid obligasjonsmarkedet får «rett», men likevel kan det være verdt å lytte til det markedet prøver å si.