Odin Norge har levert 9.000 prosentpoeng i meravkastning siden fondets oppstart, og forvalteren ble nylig kåret til en av Europas beste. Hva er strategien bak resultatene, og hvordan vurderer han veien videre og mulighetene på Oslo Børs?
Oslo Børs er blant vinnerbørsene globalt så langt i år. Likevel er norske aksjer fortsatt relativt lavt priset sammenlignet med mange internasjonale markeder – og flere selskaper har betydelig oppsidepotensial. Det mener Odin Norge-forvalter Atle Hauge, som britiske Citywire nylig kåret til en av de 0,5 prosent beste forvalterne i Europa.
– Jeg tror Oslo Børs vil være et godt sted å være investert også i årene fremover. Inntjeningen til selskapene er rekordhøy og lønnsomheten er god, noe vi tror vil fortsette. Den norske børsen har dessuten en sektorsammensetning som kan være en styrke i tiden som kommer, mener Hauge.
Han sikter blant annet til at energi, sjømat og industri utgjør en stor del av markedet. En betydelig del av verdiskapingen er dermed knyttet til fysiske produkter og ressurser som verden fortsatt vil trenge, også i en tid der kunstig intelligens får stadig større betydning. Samtidig tilhører mange av selskapene på Oslo Børs tradisjonelle industrisektorer som har vært preget av underinvestering over flere år, noe som har begrenset kapasiteten og tar tid å reversere.
– Det bidrar til begrenset tilbudsside og stramme markeder. Derfor er jeg overbevist om at mange norske industribedrifter vil oppleve gode tider minst ut dette tiåret. I en urolig verden vil dessuten nisjebransjer og nisjeselskaper klare seg bedre enn andre, mener Hauge.
Siden oppstarten i 1992 har Odin Norge levert en samlet avkastning på over 12.500 prosent. Meravkastningen er på rundt 9.000 prosentpoeng sammenlignet med referanseindeksen (OSEFX). Gjennomsnittlig årlig avkastning er på over 15 prosent siden oppstart og på 20 prosent de siste tre årene.
Hauge trekker frem noen forhold som har vært viktige for resultatene.
– Vi skiller oss fra mange av konkurrentene særlig på tre punkter: Vi er veldig fundamentale. Vi driver ikke med trading, men investerer langsiktig basert på grundige analyser av selskapene. Samtidig er vi kontrære og veldig aktive eiere. Etter over 20 år i markedet er jeg overbevist om at denne strategien er en vinneroppskrift på lang sikt, sier han.
Odins strategi er å finne frem til selskaper som tilfredsstiller Odin-modellens strenge krav til kvalitet, forsøke å kjøpe disse selskapene til en fornuftig pris, og deretter sitte med dem lenge, uavhengig av den kortsiktige utviklingen på børsene.
– Gjennom å ha strenge krav til hva slags selskaper du skal investere i, unngår du som oftest de mest risikable selskapene, sier Hauge.
Han er spesielt opptatt av selskapets posisjon når han jakter gode kjøpskandidater.
– Vi investerer kun i kvalitetsselskaper med gode resultater, en sterk konkurranseposisjon og en ledelse som prioriterer langsiktig verdiskapning, når markedet tilbyr slike selskaper til en attraktiv pris, utdyper Hauge.
Slike attraktive kjøpsmuligheter kan blant annet oppstå når kursene beveger seg mer enn endringer i selskapenes underliggende verdier skulle tilsi. Hauge viser til at kursutslagene i enkeltaksjer har blitt betydelig større over tid, og tror noe av forklaringen kan være veksten i kvantitative og passive fond, der kapitalen ikke nødvendigvis allokeres på bakgrunn av fundamental analyse.
– For 20 år siden ble en kursbevegelse på 5 prosent ansett som stor. I dag kan en aksje bevege seg 15–20 prosent på én enkelt løypemelding. Slike utslag kan representere feilprising og gi aktive forvaltere muligheter til å skape meravkastning. Men skal du lykkes med å gå mot markedet, må du følge selskapene tett og ha gjort en grundig jobb i forkant, understreker Hauge.
Forvalteren påpeker at den eneste måten å slå både marked og konkurrenter på, er å ha noen tydelig avvikende syn. Han trekker frem Vend, som eier Finn.no og andre digitale markedsplasser, robotlagerselskapet AutoStore og Nordic Semiconductor som eksempler på selskaper der han mener de langsiktige utsiktene er bedre enn dagens prising tilsier. Alle tre har over tid vært blant Odin Norges 10 største investeringer – og et fellestrekk ved selskapene er at de er teknologitunge og har svært sterke posisjoner i sine nisjer.
– Vend har en svært sterk posisjon og fortsatt store muligheter til å kapre mer av verdien de skaper for kundene sine. Frykt for at softwareselskaper blir utfordret av kunstig intelligens har rammet også denne typen selskaper. Vi mener at nettverkseffektene i å være en markedsleder ikke blir endret av KI, og at Vend derfor står sterkt, sier Hauge.
Også i AutoStore mener han at markedet undervurderer det langsiktige potensialet. Aksjen steg kraftig etter at selskapet nylig inngikk en global strategisk leveranseavtale med Amazon, men Hauge ser fortsatt betydelig oppside i aksjen.
– AutoStore har nå bestått den ultimate kvalitetskontrollen. Tenk hvilke enorme krav Amazon stiller, og hvilke ressurser de har til å gjøre ting selv – og så velger de norsk. AutoStores produkt, som er automatiserte lagerløsninger, er definitivt fremtiden, og vi ser at ordremomentum er relativt sterkt. Mye av selskapets salg er til eksisterende kunder, som både gir mer stabile inntekter og viser at produktet er attraktivt. Selskapet har sterk balanse og god kontantstrøm, sier Hauge.
Når det gjelder Nordic Semiconductor, peker Hauge særlig på selskapets sterke markedsposisjon og vekstmulighetene innen «Internet of Things».
– Selskapet er markedsleder innenfor sin sektor og opplever sterk inntektsvekst for flere produktserier. Det forventes sterk vekst innen «Internet of Things», der stadig flere produkter kobles til internett. Nordic Semiconductor leverer essensielle komponenter til dette markedet. Vi tror på betydelig profittvekst de neste par årene ettersom selskapet kommer ut av en betydelig investeringsfase, sier han.
Hauge ser også interessante muligheter i energisektoren. Han viser til at verdens energiforbruk er økende, og at han opplever en økt interesse i investormarkedet for energisektoren generelt.
– Da tenker vi ikke bare på Hormuzstredet, som har synliggjort hvor stramt energimarkedet kan være, men også på behovet for energi til datasentre og KI-veksten. Sistnevnte er ikke nødvendigvis direkte knyttet til olje og gass, men generell interesse for energimarkedet fremstår som positivt for alle subsegmenter, sier han.
Til tross for den økte interessen mener Hauge at flere energiselskaper er lavt priset. Han trekker frem Equinor som et eksempel på et selskap som genererer mye kontanter i forhold til hva investorene i dag betaler for aksjen.
– Equinor har en kontantstrømavkastning (FCF-yield) på rundt 10 prosent. Det betyr at selskapet genererer rundt 10 kroner i fri kontantstrøm for hver 100-lapp investorene verdsetter selskapet til, og illustrerer etter vårt syn hvor lavt selskapet er priset, sier han.
Den lave prisingen må ses i sammenheng med at olje- og gasselskaper lenge har blitt vurdert som selskaper med begrensede langsiktige vekstutsikter, tilføyer han.
– Energiselskaper har lenge blitt priset som en slags «solnedgangsbransje». Hvis investorene i større grad begynner å tro på at olje og gass vil forbli en viktig del av energimiksen i svært lang tid fremover, mener vi det kan utløse en reprising av sektoren, sier Hauge.
Innholdet er å anse som markedsføring og er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Flere opplysninger finner du i fondenes nøkkelinformasjon, prospekt og vedtekter. Selv om markedet har gått bra historisk er det ingen garanti for at det vil gjøre det i fremtiden. Avkastningen påvirkes av markedsutviklingen, risikoprofil på din investering, forvalters dyktighet og kostnader. Avkastningen kan bli negativ.
Odin Norge er et aktivt forvaltet aksjefond, opprettet i 1992, som investerer i det norske aksjemarkedet, vårt hjemmemarked. I Norge skapes verdiene i stor grad av verdensledende selskaper innen energi, shipping, fisk og annen råvarebasert virksomhet, i tillegg til finans, teknologi og tradisjonell industri. Dette er et marked og selskaper vi kjenner godt, der vi har store eierposisjoner i mange av selskapene.
