Har Norge funnet den nye oljen?

Juli har også vært en måned preget av kvartalsresultater fra mange selskaper. Det har som vanlig vært store utslag. I hovedsak fortsetter selskapene med god inntjening, med noe unntak. Teknologiselskaper som Tesla, Apple og Alphabet falt betydelig i forbindelse med kvartalstallene, mens Amazon leverte veldig gode tall. De store amerikanske IT-selskapene investerer for tiden enormt i AI-infrastruktur. Så langt har disse investeringene vært finansiert av selskapenes kontantstrøm. Derfor ble nok mange urolige når Alphabet for første gang rapporterte om negativ kontantstrøm. Hvis dette fortsetter må stadig mer av AI-investeringene finansieres av gjeld, noe som bekymrer markedet. Her hjemme leverte både Telenor og Kongsberg gruppen svake tall. Til tross for at disse to store selskapene falt i juli steg Oslo Børs, mye takket være høye oljepriser.

Det har til dels vært store fall i flere minne- og halvlederselskaper i juli. Markedene er nervøse for prisingen og hvorvidt veksten i inntjeningen kan fortsette. Space X, som gikk på børs i juni, falt med hele 33 prosent i juli. Selskapet steg den første uken etter børsnoteringen. Siden den gang har kursen falt med nesten 50 prosent. Det betyr at verdien på selskapet har falt med over 1000 milliarder dollar. Dette er tilsvarende omtrent halvparten av hele det norske oljefondet. I Korea falt de største selskapene på børsen, Samsung og SK hynix begge med ca. 25 prosent i løpet av juli. Disse to selskapene utgjør nesten halvparten av KOSPI indeksen i Sør-Korea. Indeksen falt med 22 prosent i juli måned. Til tross for det har KOSPI indeksen steget med 48,5 prosent hittil i år.

Oljeprisen steg fra 70 til over 100 dollar fatet de første tre ukene i juli grunnet uroen i Midtøsten. Selv om oljeprisen kom noe ned siste uken i juli er fatet fortsatt prisen på over 90 dollar, noe som tynget mange av børsene denne måneden. Energiaksjer og Oslo Børs steg betydelig i løpet av juli.

For snart 60 år siden ble de først oljefunnene gjort i Nordsjøen. Nå ser vi kanskje starten på et nytt eventyr. Som Espen Askeladden i eventyret er vi i Norge både heldige og oppfinnsomme. Vårt siste «funn» er sjeldne jordarter som det sannsynligvis finnes veldig mye av i Norge. Fensfeltet i Telemark kan være et av Europas største forekomster av sjeldne jordarter. De nyeste estimatene fra 2026 er på 15,9 millioner tonn sjeldne jordarter, som nesten er en dobling fra estimatet på 8,8 millioner tonn estimert i 2024. Til sammenligning produserer Kina, som er verdens klart største produsent av sjeldene jordarter, omtrent 270 000 tonn i året. Sjeldne jordarter er kritisk for en rekke produkter og applikasjoner. Elbiler, batteriteknologi, forsvarsteknologi, smarttelefoner, og industrielle magneter er eksempler på produkter der man bruker disse jordartene. I dag er det Kina som kontrollerer nærmere 90 % av alle sjeldne jordforekomster. Det har stor strategisk betydning for Kina og har gjort resten av verden helt avhengig av dem for å kunne produsere alle disse produktene. Selv om andre land har store forekomster av sjeldne jordarter, er man fortsatt avhengig av Kina for utvinning og foredling av disse jordartene. Geopolitisk er det derfor svært viktig at Europa og USA klarer å bli selvforsynt. EU har gjennom lovgivningen Critical Raw Materials Act (CRMA) en ambisjon om å øke egen produksjon av strategiske råvarer. Innen 2030 vil EU ha et minimumskrav om at minst 10 prosent av behovet for sjeldne jordarter skal utvinnes i Europeiske gruver. Fensfeltet er så stort at dette feltet alene kan dekke EUs behov i flere hundre år.

Sjeldne jordarter kan kanskje bli like viktig for norsk økonomi som oljen har vært de siste 60 årene. Den største muligheten ligger i å bygge en ny industriell verdikjede rundt utvinning, prosessering og teknologi. Utvinning av disse jordartene krever store investeringer, og det er også teknologisk krevende. I tillegg er det helt vesentlig å få etablert gode og stabile rammevilkår for utvinning og forvaltning av disse naturressursene. Man må kunne si at reguleringen og rammevilkårene for norsk oljeindustri har vært vellykket. Forhåpentligvis kan vi få til noe tilsvarende for vårt nye «gull».

I dag utgjør olje og oljerelaterte selskaper ca. en tredjedel av verdiene på Oslo Børs. Men olje er i ferd med å tilhøre fortiden. Det er ingen dristig spådom å si at verdiene av våre sjeldne jordarter kanskje er større enn olje innen 20-30 år.