Renter som kommer og renter som går

Mai ble til slutt en god måned på de fleste børsene, særlig i USA og Europa. Fallende oljepriser grunnet økt tro på en snarlig åpning av Hormuzstredet var med på å løfte aksjekursene mai. I tillegg har selskapene stort sett levert veldig gode kvartalstall den siste måneden som ytterligere forsterket den positive stemningen på børsene. Nok en gang var det amerikanske IT-aksjer som sto for mye av oppgangen på børsene. Nasdaq indeksen steg med omtrent 8 prosent i mai, mye takket være halvlederselskapene. Oslo Børs gikk naturlig nok litt mot strømmen i mai, siden oljeprisene falt.

Rentenivået har vært en av de viktigste drivkreftene bak oppgangen på børsene helt siden finanskrisen. Flere sentralbanker satte renten ned til 0 prosent, og selv obligasjonsrentene falt ned mot 0 prosent i mange land. Dette var en enorm stimulus for økonomien og også for utviklingen på børsene. Etter mange år med lav og fallende inflasjon, endret alt seg rundt 2022. Det første var gjenåpningen etter Covid, der etterspørselen etter det aller meste steg betydelig etter to år med nedstenging. Hoteller og flyselskaper blant annet var snare med å heve prisene, og etter hvert fikk vi den høyeste inflasjonen på nesten 40 år. Omtrent samtidig invaderte Russland Ukraina, og nesten over natten ble en av verdens største råvareeksportører stengt ute fra mesteparten av de globale markedene. Alle råvarer inkludert olje, steg dramatisk i etterkant av dette. Det var også med på å fyre opp under den allerede høye underliggende inflasjonen. Svaret fra sentralbankene var å heve rentene betydelig. Snart 4 år senere er fortsatt inflasjonen godt over de målene som sentralbankene har. Vi tror det kan ta lang tid før eventuelt inflasjonen, og rentene, kommer tilbake på de nivåene vi så mellom 2008 og 2022. Geopolitisk uro, deglobalisering, en fortsatt aldrende befolkning og militær opprustning er alle langsiktige faktorer som på hver sin måte kan bidra til å holde inflasjonen høyere enn det vi har blitt vant til. For de av oss som husker perioden fra 80-tallet frem til finanskrisen var ikke 4 prosent renter og 3 prosent inflasjon så veldig uvanlig. Det er kanskje mer korrekt å hevde at vi nå er tilbake til et mer normalt nivå etter en veldig unormal periode. 

Vi tror vi må venne oss til å leve med renter på 4-6 prosent mye lengre enn vi så for oss for ett år siden. Hva vil dette bety i så fall? For det første blir det mer attraktivt å kjøpe obligasjoner og rentefond. Med risikofri rente på over 4 prosent trenger man ikke å ta veldig mye risiko for å få 6-7 prosent avkastning. Det er nesten like mye som aksjemarkedet har gitt over tid.

Japan er et land som stort sett har hatt renter nær 0 prosent siden slutten av 80-tallet. Det har blant annet betydd at japanere og den Japanske stat er veldig store eiere i utenlandsk statsgjeld, spesielt amerikansk og europeisk. Nå har de lange rentene i Japan steget til nesten 4 prosent, det vil si omtrent det samme som i Europa og USA. Da kan det godt tenkes at de selger disse utenlandske obligasjonene og «flytter pengene hjem». Det kan muligens påvirke rentene både Europa og i USA.

Stigende renter og høyere energipriser er ofte en dårlig kombinasjon for markedene. Slike perioder kjennetegnes ofte med fallende børser og at man får lite betalt for å ta risiko. Nå har ikke rentene steget veldig mye, og høye energipriser er mest sannsynlig forbigående. Vi blir nok langt mer nervøse hvis rentene fortsetter å stige og oljeprisene er over 120 dollar utover høsten også. Det er heller ikke gitt at høyere renter er dårlig for aksjemarkedet. Japan er et godt eksempel på det. Siden 2022 har de lange rentene firedoblet seg (gått fra 1 prosent til 4 prosent). I samme periode har aksjemarkedet steget med over 150 prosent. Høyere renter forteller oss i hvert fall at obligasjonsmarkedet tror på høy vekst, noe høyere inflasjon, og liten fare for resesjon. Det er kanskje ikke så dumt for aksjemarkedet heller?