Forvalter om rentefond: Utsikter til solid risikojustert avkastning

Finans Norges bransjestandard for avkastningsprognoser tilsier en forventet årlig gjennomsnittsavkastning over tid på 6,5 prosent i aksjefond, 3,75 prosent i obligasjonsfond og 3 prosent i pengemarkedsfond. Med en gjennomsnittlig årlig avkastning på 6,9 prosent siste tre år, må Odin Rente kunne sies å ha prestert godt. Meravkastningen sammenlignet med referanseindeksen er i gjennomsnitt nesten 2,6 prosentpoeng per år i perioden. Fondet har slått indeks med god margin også hittil i år og på 1-, 5- og 10 års sikt.

Odin Rente er et «fond i fond» som investerer i et utvalg av Odins rentefond. På den måten får du god risikospredning mellom sektorer, land og selskaper, fordelt på over 500 obligasjoner i underliggende porteføljer – og eksponering i både kvalitetsobligasjoner (Investment Grade, IG) og høyrenteobligasjoner. Risikoen er dermed noe høyere enn i et tradisjonelt IG-rentefond, men langt lavere enn i aksjefond – og fondet kan bidra til å redusere den totale risikoen i en finansportefølje.  

– Slik utsiktene er i dag, mener vi at Odin Rente fremstår som et veldig godt supplement til aksjefond. For mange kan det også være et gunstig investeringsalternativ i seg selv, spesielt nå som rentene ser ut til å holde seg høye lenger enn tidligere antatt. Fondet har levert bra over tid, og det er fortsatt utsikter til solid risikojustert avkastning, sier senior porteføljeforvalter Mariann Stoltenberg Lind i Odin Forvaltning.

Hun har merket stor pågang og høy interesse for rentefond så langt i år.  
 
– Hvis du er bekymret for det som skjer i verden og ønsker å redusere risikoen i porteføljen, er rente- og kredittfond en god havn å være i. Her får du en solid rente i bunnen, som gir god  forventet løpende avkastning, men med mye lavere risiko enn en del alternativer. Samtidig gjør endringene i skattereglene fra nyttår at rentefond nå fremstår som et bedre alternativ til bankinnskudd enn tidligere, sier renteforvalteren.

Avkastningen i rentefond er knyttet til både den løpende renteavkastningen (summen av markedsrentene og risikopåslaget) og kursutviklingen (som påvirkes av endringer i markedsrentene og risikopåslagene). I likhet med Odins andre rentefond er Odin Rente i all hovedsak valutasikret til norske kroner, og nyter godt av det norske rentenivået – som fortsatt er høyt, mens landene rundt oss har kuttet rentene mer.

Det videre forløpet for rentene avhenger av den økonomiske utviklingen, som nå preges av uvanlig stor usikkerhet. Krigen i Midtøsten har ført til store bevegelser i energi- og finansmarkedene. Olje- og gassprisene har steget markant, mange internasjonale børser har falt og rentene har økt både i Norge og utenlands. På relativt kort tid har markedet snudd fra å forvente rentekutt til å prise inn rentehevinger.

– Norges Bank valgte nylig å holde styringsrenten uendret på 4 prosent, men signaliserer at renten trolig vil settes opp på et av de nærmeste rentemøtene. Sentralbanken påpeker at dyrere energi trolig vil redusere den globale veksten og løfte prisveksten både i Norge og utlandet. Komiteen mener derfor at det er behov for en strammere pengepolitikk for å få inflasjonen tilbake til målet innen rimelig tid, sier Stoltenberg Lind.

Sentralbankens prognose for styringsrenten indikerer at den stiger til mellom 4,25 og 4,5 prosent ved utgangen av året. I praksis betyr dette at vi kan vente oss én eller to rentehevinger i år, fulgt av ett eller to rentekutt neste år.

– Vi legger Norges Banks prognoser til grunn og forventer en renteøkning før sommeren, slik sentralbanken signaliserer. Vi ser for oss et godt rentenivå fremover også. Det er viktig å merke seg sammenhengene i rentemarkedet. Stigende renter og/eller risikopåslag gir et kursfall for rentefond i dag, men det betyr samtidig at den løpende avkastningen, altså det du kan forvente å tjene fremover, blir høyere, sier forvalteren.  

Hun påpeker at Odins rentefond har kortere rentedurasjon enn referanseindeksene sine, noe som hittil har vist seg å være smart.  

– Når markedsrentene stiger, må eksisterende obligasjoner reprises for å matche det nye rentenivået. Dette gir et kortsiktig kursfall, og utslaget er størst for fond med lang rentedurasjon. Ettersom markedsrentene har økt, har vi økt durasjonen i noen av de underliggende fondene ved å kjøpe litt fastrente på attraktive rentenivåer, men vi har fortsatt lavere durasjon enn referanseindeksene, forklarer hun.

Rentedurasjonen i Odin Rente er i snitt 1,2.

– Det er relativt lavt og gir oss god beskyttelse mot store svingninger, sier hun.

Stoltenberg Lind legger ikke skjul på at noe av årsaken til den høye avkastningen i Odin Rente de tre siste årene skyldes fallende risikopåslag/kredittpremier.

– Nå er risikopåslagene såpass lave at du ikke kan regne med noe stort bidrag fra denne effekten fremover. I det norske markedet har vi sett at påslagene innen investment grade har økt noe som følge av uroen, men i høyrentemarkedet har bevegelsene foreløpig vært mer begrensede. Kredittmarkedet har holdt seg bemerkelsesverdig robust, med tanke på den volatiliteten vi har sett i andre markeder, sier hun.

Forvalteren frykter at risikopåslagene kan øke, med mindre krigen i Midtøsten snart tar slutt. Som svar på dette har fondet posisjonert seg mer defensivt.

–  Innenfor alle de underliggende rentefondene i Odin Rente er vi svært selektive når vi investerer. Den siste tiden har vi kjøpt mer av de tryggeste kredittplasseringene, som påvirkes mindre av markedssvingninger, for å ha tørt krutt til den dagen noe skjer og risikopåslagene igjen skyter i været. Da kan vi selge de tryggeste plasseringene våre og øke risikoen igjen ved å kjøpe mer risikofylte rentepapirer når kursene har falt og vi kan plukke kvalitet på gode nivåer, sier hun.
 
Odin Rente kan ha opptil 15 prosent høyrenteandel, men i dag er andelen rundt 12 prosent.

Odin Rente har i dag en forventet løpende årlig avkastning (yield) på rundt 5 prosent. Dette er det beste målet på hvor høy avkastning du kan forvente å få, gitt at markedet holder seg stabilt.

Men utviklingen blir sjelden akkurat slik markedet forventer, og nå er det større usikkerhet enn vanlig knyttet til hva sentralbankene vil gjøre fremover. Hvis prisveksten blir høyere enn Norges Bank nå legger til grunn, kan det bli behov for en høyere rente enn signalisert. Motsatt kan renten bli lavere enn signalisert hvis utviklingen i arbeidsmarkedet blir svakere enn anslått, eller hvis prisveksten faller raskere mot målet enn Norges Bank nå ser for seg, påpeker sentralbanken.

– Hvis Norges Bank hever styringsrenten mindre enn markedet forventer eller kutter renten raskere enn markedet forventer, vil yielden til rentefond falle. Samtidig vil obligasjonskursene stige når markedsrentene faller. Da er spørsmålet hvilken av disse to effektene som er sterkest, og det avhenger av fondets durasjon, forklarer Stoltenberg Lind.

For Odin Rente vil avkastningen i et scenario med fallende markedsrenter bli høyere enn dagens yieldnivå tilsier, forutsatt at ikke risikopåslagene samtidig skyter i været.

– Dermed kan fondet beskytte en investeringsportefølje mot nedsiderisiko dersom økonomien skulle surne. Samtidig skal det svært kraftige negative kursutslag til for å viske ut den løpende og relativt høye renteavkastningen vi har i dag, sier hun.

Selv om markedet har gått bra historisk er det ingen garanti for at det vil gjøre det i fremtiden. Avkastningen påvirkes av markedsutviklingen, risikoprofil på din investering, forvalters dyktighet og kostnader. Avkastningen kan bli negativ.
Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Flere opplysninger finner du i fondenes nøkkelinformasjon, prospekt og vedtekter.