«Look to Norway»

November har vært en måned som har inneholdt det meste på børsene. Psykologien i markedet har svingt mellom stor optimisme og nervøsitet. Forsterket tro på ytterligere rentekutt har bidratt til optimismen, mens bekymring for prisingen av og fremtidig inntjening for AI-selskaper, gjorde markedet mer nervøst mot slutten av måneden. Et selskap som Nvidia leverte gode tall, men likevel falt kursen i etterkant av tallene. Det kan tyde på at forventningene er skyhøye og at markedet kanskje begynner å bli litt høyderedde for AI- selskaper generelt. November endte med et børsfall på den IT-tunge Nasdaq indeksen, mens de fleste europeiske børser steg. I Asia var det en svakere utvikling på mange av børsene. Nikkei indeksen i Japan falt med rundt 6 prosent etter flere måneder med kraftig oppgang. 

Siste del av måneden var også preget av at det tilsynelatende ble gjort fremskritt mot en mulig fredsavtale i Ukraina. Vi tror det er en lang vei å gå før det blir fred, men markedet var av en annen oppfatning. Oljeprisene falt en god del siden en fredsavtale kan bety mer russisk olje i markedet. De store oljeselskapene falt med 5-10 prosent i løpet av måneden, noe som gjorde Oslo Børs til en av de svakeste børsene i Europa i november.

Vi har i løpet av den siste måneden sett at markedets tro på at den fremtidige inntjeningen til AI- selskapene begynner å bli litt vaklende. Dette har ført til store kursfall på en del AI relaterte selskaper i løpet av måneden. Et selskap som Palantir mistet en fjerdedel av verdien sin i løpet av noen uker i november. Nvidia aksjen falt også med 15 prosent i samme periode. Nervøsiteten dreier seg både om verdsettelsen til disse selskapene, men også om verdien av de enorme investeringene i AI- infrastruktur. Det er svært usikkert om disse investeringene vil være lønnsomme. Etter en voldsom kursoppgang og eufori rundt AI, er det et sunnhetstegn at markedet nå kanskje er i ferd med å bli litt mer skeptisk. 

Kanskje det mest omtalte tema i finansmarkedene for tiden, er en mulig boble i AI-aksjer. Flere og flere sammenligner det som nå skjer med internettboblen på begynnelsen av 2000 tallet. Vi mener det er både likheter og ulikheter mellom disse to teknologi-revolusjonene. En finansiell boble følger gjerne det samme mønsteret. Det starter med en voldsom investeringsvillighet der avkastningen i beste fall er usikker, men selskapene får «betalt» i form av stigende aksjekurser. Markedet blir overoptimistisk. Til slutt blir mer og mer av investeringene gjeldsfinansiert før boblen til slutt sprekker. På mange måter har AI- investeringer fulgt mønsteret fra siste del av 90 tallet. AI-investeringer utgjør nå ca 1 prosent av BNP. På det meste under «dot.com» perioden var det opp mot 7 prosent. Men den gangen ble det investert i utstyr som vi bruker og fortsatt har glede av den dag i dag, som f.eks. fiberkabler. I dag er det stort sett investeringer i databrikker som kanskje ikke har noe verdi i løpet av bare noen få år. En annen forskjell er at de tidlige internettselskapene ikke tjente penger, det gjør AI-selskaper i dag. Internettselskapene ble verdsatt veldig høyt fordi man kunne se for seg en høy fremtidig inntjening, takket være nærmest null marginalkostnader. Det var et kappløp mot å få en slags monopolsituasjon, som noen få selskaper (Facebook, Amazon og Google) oppnådde. Forretningsmodellen var ekstremt skalerbar, og disse selskapene ble særdeles lønnsomme. AI krever hele tiden nye investeringer og er ikke like skalerbart.

Det er en veldig høy konsentrasjon av teknologi- og AI-selskaper både i USA, men også i verdens-indeksen. Det gjør at disse markedene nok er mer risikable enn det som har vært normalt. Deler man frykten for verdsettelsen og inntjeningen til disse selskapene, kan Oslo Børs være et veldig godt alternativ. Oslo Børs har en helt annen sammensetning enn USA- og verdensindeksen. Det er lite AI relaterte selskaper på Oslo Børs. På Oslo Børs finner vi mange verdensledende kvalitetsselskaper innen energi, fisk og annen råvarebasert virksomhet. I tillegg er finans, og tradisjonell industri viktige sektorer. Oslo Børs er også verdsatt på en helt annen måte enn for eksempel IT-sektoren i USA. Der prisingen av store deler av det amerikanske markedet nå er på det høyeste på flere tiår, er Oslo Børs priset omtrent på gjennomsnittet de siste 20 årene. I tillegg er norsk økonomi god, og mange norske selskaper vil nyte godt av den kommende investeringssyklusen i energi, infrastruktur og forsvar.

83 år etter at Franklin D. Roosevelts hyllet Norge i sin «Look to Norway» tale er det kanskje på tide at finansmarkedene nok en gang ser mot Norge og Oslo Børs.