Har utklasset Oslo Børs: Slik plukker han morgendagens vinneraksjer

Med en samlet avkastning på over 10.200 prosent siden starten i 1992, må ODIN Norge kunne sies å ha utklasset markedet på lang sikt. Meravkastningen er på over 7.500 prosentpoeng sammenlignet med referanseindeksen. Gjennomsnittlig årlig avkastning er på nesten 15 prosent siden oppstart – og på 17,5 prosent de siste tre årene, mens Atle Hauge har vært ansvarlig forvalter.

Hva er suksessformelen?

– Vi skiller oss fra mange av konkurrentene særlig på tre punkter; Vi er veldig fundamentale. Vi driver ikke med trading, men sitter lenge i det vi mener er fundamentalt baserte investeringer.  Samtidig er vi kontrære og veldig aktive eiere. Etter 20 år i markedet er jeg overbevist om at denne strategien er en vinneroppskrift på lang sikt, sier Hauge.

Odins strategi er å finne frem til selskaper som tilfredsstiller Odin-modellens strenge krav til kvalitet, forsøke å kjøpe disse selskapene til en fornuftig pris, og deretter sitte med dem lenge, uavhengig av den kortsiktige utviklingen på børsene.
 
– Gjennom å ha strenge krav til hva slags selskaper du skal investere i, unngår du som oftest de mest risikable selskapene, sier Hauge.
 
Han er spesielt opptatt av selskapets posisjon når han jakter gode kjøpskandidater.
 
– Vi investerer kun i kvalitetsselskaper med gode resultater, en sterk konkurranseposisjon og en ledelse som prioriterer langsiktig verdiskapning, når markedet tilbyr slike selskaper til en attraktiv pris, utdyper Hauge.

Se Atle forklare hvilke tre ting som kjennetegner ODIN Norge: 

Når han skal vurdere om et selskap har en sterk posisjon, ser han på helt spesifikke faktorer:

1. Immaterielle eiendeler: Besitter selskapet lisenser, patenter eller merkevarer?
   Eksempler i porteføljen: Salmar, Mowi, Måsøval, Bakkafrost, Lerøy, Orkla og Nordic Semiconductor.
2. Byttekostnader: Er det kostbart eller risikabelt for kunden å bytte leverandør?
   Eksempler i porteføljen: Tomra, Kongsberg Gruppen, Autostore og Link Mobility.
3. Nettverkseffekter: Er det slik at kundeverdi øker jo flere som bruker produktet?
   Eksempler i porteføljen: Vend Marketplaces, som inkluderer blant annet Finn.no.
4. Kostnadsfortrinn: Har selskapet strukturelt lavere kostnader enn konkurrentene?
   Eksempler i porteføljen: Equinor, Aker BP, Yara og Link Mobility.

Helst skulle forvalteren sett at selskapene Odin investerer i tilfredsstiller alle disse fire punktene, men slike selskaper finnes ikke.

– De må tilfredsstille minst ett av disse punktene for at vi skal anse det som kvalitet. Er det for eksempel slik at selskapet kan kreve en stadig høyere pris fordi det nesten er umulig for kundene å bytte til et annet produkt? Eller har selskapet et varig kostnadsfortrinn som er misforstått i markedet, så aksjene er underpriset? Det handler om å velge de riktige selskapene, ikke om å forsøke å time markedet eller kjøpe selskaper med medvind, sier Hauge.

I tillegg er det slik at svingninger skaper muligheter. Kortsiktige utslag i aksjemarkedet reflekterer ofte følelser og markedspsykologi snarere enn reell verdiskaping, og nettopp i slike perioder oppstår gode muligheter for tålmodige, grundige og langsiktige investorer.

– Vi leter alltid etter feilprisede selskaper, og våre stjerneinvesteringer gjøres gjerne når vår oppfatning skiller seg markant fra markedets. Vi prøver å finne investeringsmuligheter som ikke alle andre ser på, som er litt skjult eller «glemt» i markedet til enhver tid. Men for å lykkes med å gå imot markedet, må du ha gjort en grundig jobb i forkant, understreker Hauge.  

Et godt eksempel er offshorerederiet DOF Group, som gikk konkurs i februar 2023 og gjorde comeback på børs noen måneder senere, etter en restrukturering.

– Det var lite interesse for aksjen, men da vi analyserte investeringsmuligheten grundig fant vi et godt selskap som opererte i et stramt marked. Vi begynte å kjøpe aksjer høsten 2023. Etter det har kursen doblet seg, sier han.

Et annet eksempel er Vend, der Hauge så kvalitet i en aksje som var «upopulær». Siden bunnen i 2022 har aksjekursen steget 200 prosent.

Et tredje eksempel er Gjensidige, som opplevde svak utvikling på børs for et par år siden, da det var mye fokus på økte skadeutbetalinger og høye kostnader i forsikringsbransjen.

– Gjensidige har en sterk markedsposisjon i et marked med begrenset priskonkurranse. Til syvende og sist veltes kostnadene over på kundene i form av økte forsikringspremier. Så vi lastet opp med aksjer da kursen var lav. Siden den gang har forsikringspremiene økt kraftig og aksjekursen har omtrent doblet seg, sier han.

Hauge ser lyst på fremtiden. Han påpeker at inntjeningen til selskapene på Oslo Børs er rekordhøy og at lønnsomheten er god, noe han tror vil fortsette. 

– Oslo Børs prises nå rundt sitt historiske snitt. Prisingen er fortsatt attraktiv, spesielt sammenlignet med aksjemarkeder som det amerikanske, men det er store forskjeller mellom de ulike selskapene, så det gjelder å være selektiv, sier Hauge.

Han fremhever at mange av selskapene på Oslo Børs tilhører tradisjonelle industrisektorer, som har opplevd en underinvestering over flere år, en situasjon det tar relativt lang tid å endre.

– Det vil medføre begrenset tilbudsside og stramt marked. Derfor er jeg overbevist om at mange av disse industribedriftene i Norge vil oppleve gode tider minst ut dette tiåret. I en urolig verden vil dessuten nisjebransjer og nisjeselskaper klare seg bedre enn andre, sier Hauge.

Han peker ut disse selskapene som han har spesielt stor tro på nå:

• Link Mobility

Tilbyr digitale kommunikasjonsløsninger som gjør det mulig for bedrifter å nå kunder gjennom SMS, e-post, WhatsApp, og andre meldingskanaler. Selskapet leverer også plattformer for kundedialog, autentisering, og markedsføring via mobil.

– Målet er å hjelpe virksomheter med å øke engasjement, effektivitet og kundetilfredshet gjennom automatisert og personlig kommunikasjon. Link Mobility har over tid demonstrert god vekst i inntekter. Selskapet har lav gjeld og gode muligheter til å gjøre attraktive oppkjøp, og vi tror at marginutviklingen i selskapet vil øke gjennom innfasing av nye produkter, og at dette er undervurdert i aksjemarkedet, sier Hauge.

• Nordic Semiconductor

Tilbyr trådløse løsninger basert på såkalt lavenergiteknologi som brukes i produkter som smartklokker, sensorer, ørepropper og IoT-enheter for å kommunisere. Selskapet utvikler system-on-chip-produkter (SoC) og programvare som hjelper kunder å bygge små, energieffektive og pålitelige trådløse produkter.

– Nordic Semiconductor er i ferd med å rulle ut nye produkter som vi tror vil gi god vekst i salget. Med en ny leder av selskapet om bord for en tid tilbake, oppfatter vi at styring av både salgsaktiviteter, teknologiutvikling og kostnadsbruk er i positiv endring. Industrien som selskapet opererer i opplever en megatrend knyttet til at produkter og utstyr i stadig større grad blir koblet til internett og andre produkter, sier Hauge.

Selv om aksjemarkedet har gått bra historisk er det ingen garanti for at det vil gjøre det i fremtiden. Avkastningen påvirkes av markedsutviklingen, risikoprofil på din investering, forvalters dyktighet og kostnader. Avkastningen kan bli negativ. Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Flere opplysninger finner du i fondenes nøkkelinformasjon, prospekt og vedtekter.