Oktober – krig, fred og kvartalstall

Oktober ble en usedvanlig sterk måned på børsene. Fortsatt optimisme rundt AI og fornyet håp om en handelsavtale mellom USA og Kina var de viktigste årsakene til oppgangen i oktober. I USA fortsetter IT aksjer å stige, og i Asia steg den japanske børsen kraftig. Nikkei indeksen i Japan steg med over 15 prosent i oktober, mye takket være valget av Sanae Takachi som ny statsminister.   Børsene i Europa var også sterke i oktober. Helsinki indeksen steg med over 10 prosent takket være veldig gode tall fra flere av de store finske selskapene. Unntaket var Oslo Børs som falt med 2 prosent i oktober. Dette skyldtes først og fremst svak utvikling for noen av de store selskapene på børsen som Tomra, Kongsberg Gruppen, og Telenor. Oljeprisen har også falt gjennom måneden, noe som også har tynget Oslo Børs denne måneden.

Oktober var også preget av resultatrapporteringen for tredje kvartal. Tallene så langt har overrasket positivt. Spesielt i USA der hele 70 prosent av selskapene har levert tall som var bedre enn forventet. Man har vært spent på om nye tollsatser etter hvert skal gi seg utslag i høyere kostnader for selskapene, men så langt er det lite som tyder på det. God inntjening er også en indikator på at økonomien går bra. I tillegg er stemningen i markedet veldig god for tiden. Da får man gjerne en «glasset er halvfullt» reaksjon på nyheter. Gode inntjeningstall er en viktig årsak til den børsoppgangen vi har sett de siste årene. Det var langt fra opplagt for noen år siden, med kraftig økning både i rentene og inflasjonen, at selskapene skulle klare seg så godt som de har gjort. Det er lett å undervurdere både mennesker og gode selskapers evne til å tilpasse seg. Til tross for både høyere kostnader (inflasjon) og renter tjener selskapene mer enn noensinne. Det er fullt forståelig at markedet også er entusiastisk over denne utviklingen. I år har i tillegg både inflasjonen og rentene kommet ned. Det er et godt klima for fortsatt inntjeningsvekst.   

Et annet viktig tema i oktober har vært toll og handelssamtaler mellom USA og Kina. Etter at Trump truet med 100 prosent toll på kinesiske varer, og Kina svarte med restriksjoner på salg av sjeldne jordarter, har tonen blitt mildere mellom de to landene. I slutten av måneden møttes også de to statslederne i Korea. Det kom lite konkret ut av det møtet, bortsett fra et USA gikk med på å redusere tollsatsene på en del kinesiske varer fra 57 prosent til 47 prosent. Kina gikk med på å utsette eventuelle eksportrestriksjoner på jordarter og metaller med ett år. En langt mildere retorikk fra Trump tyder også på at USA vil gjøre mye for å unngå en fullskala handelskrig med Kina. Det ville vært veldig ødeleggende både for økonomien og finansmarkedene. USA og Kina er i ferd med å bli to likeverdige stormakter, og Kina var det eneste landet som virkelig har slått tilbake mot USA i toll- føljetongen som har pågått i hele år. USA og Kina er i en slags kald krig der økonomi, teknologi og råvarer er de viktigste «slagmarkene». Kina har flere gode kort i denne konflikten. Blant annet kontrollerer landet mer enn 90 prosent av sjeldne jordarter. Disse jordartene er essensielle i produksjon av alt fra El-biler, forsvarsutstyr og halvledere. Når Kina truer med å stoppe eksport av disse sjeldne jordartene og magneter, tvinger de USA til forhandlingsbordet. Trump er i ferd med å skjønne at USA er minst like avhengig av Kina som Kina er av USA. Dette gjør at sannsynligheten for en fullskala handelskrig har blitt redusert, noe aksjemarkedet har applaudert i oktober.   

Det er liten tvil om at Trump ønsker seg Nobels fredspris. Kandidaturet ble nok styrket noe etter at det kom i stand en våpenhvile i Gaza, noe USA var arkitekten bak. Selv om våpenhvilen til tider kan virke svært skjør, er dette et stort skritt på vei mot en mulig løsning av konflikten i Gaza.

Trump har i tillegg ambisjoner om å få slutt på krigen i Ukraina. Det er nok et større lerret å bleke, der avstanden mellom partene er store. Skulle det bli slutt på krigen i Ukraina og i Gaza vil dette ha stor betydning for markedet. Olje- og gassprisene vil sannsynligvis komme betydelig ned, noe som vil virke stimulerende for verdensøkonomien. Krig har en tendens til å føre til økt inflasjon også. Ødeleggelser og forstyrrelser av forsyningsveier reduserer tilbudet av varer. Samtidig øker etterspørselen etter blant annet krigsmateriell. Mindre tilbud og høyere etterspørsel er en sikker oppskrift på høyere inflasjon. En varig fred vil også redusere noe av den geopolitiske usikkerheten vi har måttet leve med de siste årene.

Det er i det hele tatt mye å glede seg over i aksjemarkedet for tiden. God økonomi, fallende renter, sterk inntjening og en viss de-eskalering av geopolitisk uro, har så langt gjort denne børshøsten langt bedre enn fryktet.