Les om julens åpningstider for kundeservice og frister for kjøp og salg her.

2023 – et godt år for våre andelseiere

Vi er ikke svekket i troen på at aktiv forvaltning – slik vi gjør det i Odin – vil lønne seg over tid.

Odinbilder, Odin bild
Publisert
30. januar 2024

Da vi passerte forrige årsskifte var det nok mange av oss som håpet at den geopolitiske situasjonen skulle bli bedre i løpet av 2023. Når vi nå har passert et nytt årsskifte må vi dessverre konstatere at så ikke har skjedd. Krigen i Ukraina er om mulig blitt enda verre, og vi har fått en situasjon i Midtøsten som er den mest alvorlig på flere tiår, ja kanskje siden den Israelske staten ble opprettet i 1948. Det er nå en reell frykt for at situasjonen skal spre seg i hele regionen, med de følger som det har både med tanke på menneskelige lidelser og påvirkningen på verdensøkonomien.

Med dette bakteppe har 2023 likevel vært et svært godt år for våre fondskunder. Våre kunder i aksjefond har oppnådd en avkastning på mellom 13 prosent og 28 prosent, og våre kunder i rentefond har oppnådd en avkastning på mellom 5 prosent og 10 prosent. Begge deler langt bedre enn det som kan benevnes som et normalår. Særlig har verdiøkningen vært høy for globale aksjer, og da spesielt i amerikanske aksjer. Selv om de fleste var negative ved inngangen av 2023, etter et svakt marked i 2022, så er det heldigvis sjeldent at man får sammenhengende år med negativ avkastning. Det sammenfaller ofte med større økonomisk turbulens, «bobler» og kriser. I det amerikanske aksjemarkedet er det kun fire perioder som har gitt flere år på rad med negativ avkastning fra 1928 og frem til i dag. Det er derfor ikke alltid så bra å bruke siste års utvikling i markedet som rettesnor for neste års utvikling.

Selv om 2023 går over i historien som et svært godt aksjeår, så har det vært spesielt utfordrende for oss som er aktive forvaltere å slå indeksen for våre globale mandater. Det skyldes at avkastningen har vært drevet av noen få selskaper, i hovedsak amerikanske teknologiselskaper, populært kalt «The Magnificent Seven». Disse selskapene, Apple, Microsoft, Alphabet, Amazon, Tesla, Meta og Nvidia, utgjør rundt 28 prosent av den amerikanske indeksen og omtrent 20 prosent av det globale aksjemarkedet. Disse syv aksjene sto for over 62 prosent av avkastningen på SP500, mens de resterende 497 selskapene sto for 38 prosent. Det er videre sjeldent at bredden i markedet har vært så svak som i 2023. Det er kun i overkant av en fjerdedel av selskapene som har levert bedre avkastning enn indeks. Dette betyr at årets avkastning i stor grad har blitt drevet av et fåtall selskaper. Det kan nok være flere årsaker til det. Noe skyldes at en del av teknologiselskapene opplevde fall i 2022, som ble reversert i 2023 Det har vært økt oppmerksomhet rundt mulighetene innen kunstig intelligens som disse selskapene har dratt nytte av, men det er nok også slik at indekstrenden er med på å forsterke oppgangen. Når stadig mer ny kapital som investeres i markedet blir investert i indeks, er det med på å forsterke oppgangen i selskaper som allerede er høyt priset.

Intet tre vokser inn i himmelen sies det, og det gjelder også for gode selskaper. De syv store selskapene, som sto for det meste av indeksavkastningen i 2023, er gode selskaper, men flere av de er høyt priset i kombinasjon med at markedet har høye forventninger til fremtidig resultatutvikling for disse selskapene. Det dyreste selskapet er Tesla, som ved utgangen av 2023 handlet til 79 ganger siste års inntjening. Tesla verdsettes som et teknologiselskap, og prises som at selskapets forretningsmodell vil være helt annerledes i fremtiden enn hva den er i dag.

Det er slik vi ser det usannsynlig at den konsentrasjonen vi ser rundt noen få store selskaper i dag, kan fortsette i det uendelige. Høy prising og en størrelse som tilsier at det blir mer utfordrende å vokse fremover burde tilsi en mer forsiktig tilnærming til disse selskapene. Investorer i den amerikanske indeksen eller i verdensindeksen får i dag en stor eksponering mot disse selskapene. Vi synes dette begynner å ligne på manien rundt «nifty-fifty» på 70-tallet og dot.com-boblen ved tusenårsskiftet. Veldig dyre selskaper har en tendens til, før eller siden, å falle mye.

Vi i Odin vil fortsette å investere i gode bærekraftige selskaper som er fornuftig priset, uavhengig av hvor store selskapene er i indeksen.
Vi er ikke svekket i troen på at aktiv forvaltning – slik vi gjør det i Odin – vil lønne seg over tid.

Med ønske om et godt investeringsår!