Møt Warren Buffett – orakelet fra Omaha

Overskriften gir assosiasjoner til orakelet i Delfi, som ble sett som verdens sentrum i antikkens Hellas. Orakelet Pythia ble konsultert for råd i utfordrende problemstillinger, ettersom hun ble sett som en kilde til visdom og klokskap. Det er vanskelig å beskrive Omaha som verdens navle der det ligger i Midtvestens USA – langt fra verdens finanssentrum Wall Street.

Likevel flokker titusenvis av mennesker til Omaha for den årlige generalforsamlingen til Berkshire Hathaway. De reiser dit for å få med seg de evigunge forretningspartnerne Warren Buffett (88) og Charlie Munger (94) uttale seg om alt fra deres investeringsprosess til hva som rører seg i amerikansk samfunnsliv.

Hva har gitt Buffett en slik myteomspunnet status?

Som største eier og administrerende direktør for sitt holdingselskap, Berkshire Hathaway, forvandlet han tekstilselskapet med base i New England til et internasjonalt finanskonglomerat.

I perioden 1965 til 2017 har den årlige, gjennomsnittlige avkastningen til aksjekursen til Berkshire Hathaway vært 20,9 prosent. Til sammenligning har den amerikanske aksjeindeksen, S&P 500, levert 9,9 prosent.

Det er ikke bare meravkastningen i prosent og varigheten av den som gjør Buffett til et unntak. Han er kjent for sin ydmyke fremtoning, vilje til å dele sine erfaringer og feil og evne til å forklare vanskelige konsepter på en enkel måte. I kombinasjon med hans resultater, har dette gjort han til en viktig inspirasjonskilde for mange. Inkludert meg selv.

Buffett hadde selv en mentor, Benjamin Graham. Han regnes som verdi-investeringenes far. I hele sin karriere som professor ved Columbia University skal han visstnok ha gitt ut kun èn A+. Ikke overraskende gikk denne til nevnte Buffett.

I tillegg til å se på aksjer som eierandeler i bedrifter, er det særlig to sentrale prinsipper Buffett hentet fra Graham:

Grahams opprinnelige definisjon innebar å investere i selskaper som statistisk sett var billige. Buffett utviklet prinsippet over tid til å inkludere investeringer basert på kvalitative variabler som konkurranseposisjon og forutsigbarheten i den underliggende forretningsmodellen.

Dette er en personifisering av aksjemarkedets svingninger. Mr. Market opptrer ofte rasjonelt, men innimellom blir Mr. Market depressiv eller euforisk og reagerer deretter.

Etter hvert som Buffett utviklet sin egen stil og prosess, beveget han seg bort fra Grahams statistiske og diversifiserte tilnærming til å gjøre færre og mer konsentrerte investeringer.

I dag kan Buffetts investeringsprinsipper kort oppsummeres slik:

• Han må forstå selskapets forretningsmodell.
• Potensielle selskaper må ha en langsiktig, holdbar og attraktiv konkurranseposisjon.
• Potensielle selskaper må ha en dyktig ledelse med integritet.
• Potensielle selskaper må ha en kjøpspris med sikkerhetsmargin som sikrer en fornuftig avkastning.

Det interessante med Buffett er at han tilskriver sin suksess til fokus. Han har alltid hatt et ekstremt fokus både i måten han investerer og arbeider på. Han har forstått viktigheten av å definere de topp tre til fem viktigste målene i livet og karrieren. Deretter har han lagt all sin energi på å nå disse, fremfor å spre det utover mange upresise mål.
Graham hadde som mål å sørge for akseptabel avkastning og å utbetale utbytte til sine partnere. Buffett derimot ville bli rik og forrente kapitalen raskest mulig. Dette i seg selv trenger ikke være et mål for alle, men fremgangsmåten for å nå personlige og faglige mål kan være det.

Buffetts innstilling forklarer hvorfor han alltid har vært villig til å gjøre store, konsentrerte investeringer. På et tidspunkt satte han 75 prosent av formuen sin i det amerikanske bilforsikringsselskapet GEICO. Dette er ekstremt.

Han hadde ikke nødvendigvis flere gode idèer enn andre. Han var bare mer villig til å satse mer på de gode idèene hvis:

• Han vurderte risikoen som lav.
• Han vurderte at det var stor sannsynlighet for høy avkastning.
• Han hadde en sterk overbevisning og en inngående forståelse for selskapet.

Samtidig unngikk han de virkelig dårlige ideene.

I boken The Making of an American Capitalist fortelles det om en historie da Buffett ble konfrontert med sin suksess og hvordan han fant selskapene han investerte i. «Hva er det som skal til?» Buffett skal ha svart at han leste et par tusen årsrapporter i året.

En annen viktig lærdom du kan hente fra Warren Buffetts tilnærming til investeringer er hvordan han allokerer kapital til der det forventes å gi høyest mulig avkastning. Buffett tok kontantstrømmen fra den sviktende tekstilbedriften og kjøpte andre selskaper med bedre utsikter.

Særlig forsikringsselskaper ble en katalysator i Berkshire Hathaway. Han så på forsikringsselskapene og deres finansportefølje som billig finansiering. Dette var banebrytende, fordi forsikringsselskapene på den tiden vanligvis holdt store mengder kontanter som sikkerhet. Buffett tenkte i nye baner ved å investere dette i aksjemarkedet.
Forsikringsselskapene er fortsatt kjernen i Berkshire Hathaway og du kan overføre tanken til din egen privatøkonomi.

Du kan se det slik: De aller fleste av oss har en form for lønnsinntekt. Vi kan også motta andre former for inntekter som utbytte fra aksjer, leieinntekter, ekstrainntekter og annet. Når du som privatperson mottar disse pengene, må du stille deg følgende spørsmål: Hvor kan jeg plassere disse pengene til høyest mulig forventet avkastning?

Det er i slike situasjoner det kan være nyttig å tenke som et forsikringsselskap. Det vil i praksis si at du:

• Setter av en del av din løpende inntekt
• Sparer i en diversifisert finansportefølje for å øke din fremtidige kjøpekraft og/eller møte dine fremtidige forpliktelser

I det moderne samfunnet vi lever i går det ofte prestisje i å ha hektiske liv. Buffett er kjent for å ha en åpen kalender og unngå hektisk møtevirksomhet for å bruke mesteparten av dagen på å lese og tenke. Det er ikke i alle jobber dette er verken ønskelig eller mulig, men det viser at han er i en konstant læringsprosess.

Det forklarer også hvordan han har bygget opp sin ekstreme kunnskapsbase over tid. I et marked som stadig blir mer kortsiktig og reagerer på kursbevegelser, fungerer Buffetts tilnærming som en motgift. For ham handler utvikling og handlingskraft om å lese, reflektere og lære for å utvide sin forståelse og kompetanseområder. Hans mantra er at du skal gjøre dette uten forstyrrelser og med en intensitet så du glemmer tiden. I en arbeidshverdag med mange digitale avbrytelser, er dette et viktig poeng.

I praksis har denne tilnærmingen ført til at han har investert i selskaper og bransjer han har vært komfortabel med. Over tid har han utvidet sitt repertoar. Buffett har vært villig til å endre sin oppfatning hvis omgivelsene endrer seg, eller han selv har tatt feil. Selv i nyere tid har Buffett vært villig til å bryte sine egne regler gjennom for eksempel investeringene i Apple og amerikanske flyselskaper.

Personlig er jeg av den oppfatning at flere private sparere ville hatt større utbytte av å lese, lære og reflektere rundt investeringer, enn det å faktisk kjøpe og selge fondsandeler eller aksjer.

Warren Buffett er utvilsomt et intelligent og uvanlig menneske. Det er mye inspirasjon å hente. Både hva gjelder hans investeringsprinsipper, men også hvordan han har valgt å strukturere livet sitt. Førstnevnte får ofte mest oppmerksomhet, men det kan være vel så nyttig å studere sistnevnte.

Les også: Hva er ditt konkurransefortrinn som investor?