Page 4 - NO-2019-Rapport om bærekraftarbeidet i ODIN
P. 4

Pessimister, optimister eller



        realister .........






        Vi kan dele verden inn i de som er optimister, som setter  Dilemmaer
        søkelys på positive endringer og muligheter, og de som  Vår jobb, som forvaltere av andres penger, er også full av
        er pessimister, som tenker at ting var bedre før og som  dilemmaer. Mange «grønne» selskaper er nå så høyt pri-
        fokuserer på de negative endringene i verden. Noen vil  set i aksjemarkedet at det er lite sannsynlig at de vil gi
        kanskje si at det også finnes de som er i midten, «realiste-  god fremtidig avkastning til oss som aksjonærer. Andre
        ne», som ser ting som de er, som hverken er optimistiske  selskaper sitter potensielt med løsningen på en eller flere
        eller pessimistiske, men kun forholder seg til faktabaser-  utfordringer, men det er usikkert om de noen gang vil
        te problemstillinger og løsninger.                    oppnå lønnsom drift. Er det sånn at vi må gi slipp på av-
                                                              kastning for å investere med god samvittighet? Går våre
        Når vi nå står overfor en trussel som potensielt kan endre  andelseiere glipp av avkastning fordi vi ikke er villige til
        de grunnleggende vilkårene for et godt liv for store deler  å investere i «skitne» selskaper selv om de er lavt priset
        av jordens befolkning, er det nærliggende å spørre seg om  og lønnsomme? Hvordan forholder vi oss til en verden
        det er optimisme, pessimisme eller realisme som vil gjøre  hvor spillereglene på mange måter vil endre seg drastisk
        oss best rustet til å møte denne trusselen. Konsekvense-  de neste 5-10 årene?
        ne av menneskeskapte klimaendringer krever handling
        på politisk nivå, det krever handling fra hver enkelt av  Vår tilnærming til disse dilemmaene henger tett sammen
        oss, og det krever handling fra næringslivet og institusjo-  med vår investeringsfilosofi og måten vi setter sammen
        ner som har ressurser, kunnskap og påvirkningskraft til  porteføljer på. Vi har konsentrerte fond som inneholder
        å styre verden i en ny og bærekraftig retning.        mellom 25 og 40 selskaper. Det betyr at vi kan gjøre grun-
                                                              dige analyser av hvert enkelt selskap og at vi ikke trenger
        De fleste av oss ønsker ikke å høre på klimapessimist-  å kompromisse på de krav vi stiller til ansvarlighet, eller
        ene, de som hele tiden påpeker at vi i flere tiår har levd  på våre krav til avkastning. Vi kan være aktive eiere ved
        en livsstil som ikke er bærekraftig, som med hvert olje-  å ha en løpende dialog med våre selskaper for å lære om
        fat brent har røvet våre barn og barnebarn for en trygg  problemstillingene de møter i det daglige, utfordre deres
        fremtid. Det måtte et barn til, en 16 år gammel jente, og  bærekraftsarbeid og sørge for at ord blir til handling.
        ja, klimapessimist om du vil, for å få verden til å våkne
        opp til realitetene, og ta inn over seg klimapessimistenes  ODIN-modellen
        budskap. Greta Thunberg må nå gi fra seg stafettpinnen  Vår langsiktige tilnærming til våre investeringer leder
        til optimistene. Til de som ser løsningene og som er villi-  oss mot de selskapene som har vilje og evne til hele tiden
        ge til å ta de tøffe valgene fordi de tror på en bedre frem-  å forbedre seg for å tilpasse seg fremtidige krav i en ver-
        tid hvor vi klarer å bremse klimautslippene ved hjelp av  den som er i stadig endring. Vår dialog med selskapene
        ny teknologi og endringer i vår livstil. Vi trenger også en  om bærekraft handler vel så mye om å få en forståelse
        dose realisme, i form av at vi må prioritere de tiltakene  for ledelsens generelle evne til å tenke langsiktig, og til å
        som er mest gjennomførbare og som vil ha størst positiv  ta hensyn til ulike risikofaktorer. Eierstyring, ledelse og
        effekt, ikke symboltiltak som kun gir god samvittighet,  selskapskultur er viktig for verdiskaping. Vi ser at de sel-
        men ingen reell effekt.                               skapene hvor bærekraftsarbeid er godt forankret hos le-
                                                              delse og styre, og også godt integrert i selskapskulturen,
        Små og store problemstillinger                        er selskaper som er bedre enn andre til å levere lønnsom
        Selv om klimakrisen er uten sidestykke i omfang, har  vekst over tid. Her finner vi flere selskaper, på tvers av
        den likheter med mange små og store problemstillinger  bransjer, som klarer å skape verdier for både samfunnet
        vi som samfunn har måttet takle gjennom historien. Ka-  og for aksjonærene. For skal det skje en reell endring kre-
        pitalismen har skapt en fantastisk velstandsøkning, men  ver det at alle bidrar.
        på veien har lover og regler, og et sterkt moralsk kompass
        vært nødvendig for å begrense de negative bieffektene -  Vi er åpne om hva vi gjør, hva vi eier og  hva vi tror på.
        på miljøet, på samfunnet og på enkeltmennesket. Veien  Det gjør oss mottakelige for, forhåpentligvis konstruk-
        til dagens velstand har vært, og er, full av dilemmaer.  tiv, kritikk fra en rekke ulike hold. Slik kan vi bli bedre i
                                                              vårt bærekraftsarbeid.


        I 4 I
   1   2   3   4   5   6   7   8   9