Senior porteføljeforvalter, Truls Haugen er akkurat kommet hjem etter «dager på veien» i Kina. I Hong Kong og Shanghai traff han en rekke lokale og nordiske selskaper. Målet med reisen var å ta den økonomiske situasjonen på pulsen samt få et innblikk i hvordan de nordiske selskapene utfordres av kinesiske konkurrenter.

Automatisering og roboter i fokus
Det første som slår oss er hvor opptatt kinesiske selskaper nå er på å øke produktiviteten. Kinesiske myndigheter presser på for fullt for at landet skal fokusere på vitenskap og teknologisk utvikling. Lønningene har over lang tid steget kraftig i tråd med at velstanden øker. Samtidig det blir stadig færre «i riktig alder» som kan flyttes fra landsbygda og inn til de større byene som billig arbeidskraft. Denne kostnadsproblematikken er særlig merkbar for bedrifter med stor eksportandel som må konkurrere på den internasjonale arenaen.

Et viktig element i produktivitetssatsningen er økt fokus på robotindustrien. Dette både for å oppnå kostnadsforbedringer innenfor den arbeidsintensive delen av industrien, men også fordi man ser for seg at mangel på arbeidskraft vil bli et problem innenfor flere sektorer, bl.a. i helsesektoren. Kinesiske myndigheter satser derfor mye for å legge til rette for at lokale produsenter skal klatre oppover teknologistigen. Det er et uttalt ønske at dette ikke bare skal skje på den «nedre» delen av produktspekteret, men at man skal utvikle teknologi slik at man blir en reell konkurrent også i den «øvre» delen for å konkurrere med spillere som ABB eller Fanuc.

I lys av dette er det derfor interessant at kinesiske Midea Groups i midten av mai la inn et oppkjøpstilbud på Kuka, et tysk selskap som er en ledende aktør innenfor industrielle roboter. Her kjøpes teknologi, merkevarer og markedstilgang. Utfordringen for vestlige selskaper er at tidligere konkurrenter som de har konkurrert på lik linje med, plutselig blir «kinesiske». Dette gir åpenbart visse fordeler på det kinesiske markedet.

Faksimile: Chinadaily, 27.04.2016

Antikorrupsjon virker – Fra merkehysteri til rimelig luksus
Det ekstreme merkevarehysteriet som vi ofte har forbundet kineserne med er i ferd med å avta. ”Det er ikke som det engang var” – sa en distributør av «high-end luxury goods» til oss.

Den kinesiske økonomien har ikke samme vekstvilkår som tidligere, og det er ikke lenger like enkelt eller lukrativt å bytte jobb som det var for bare noen få år siden. De årlige høye lønnsøkningene på 25 prosent er nå nede på mer moderate nivåer. Folk «handler ned», og internett er ikke en plattform for salg av dyre merkevarer, men mer for lavpris-kupp.

Kinesiske myndigheter har de siste par årene virkelig fokusert på antikorrupsjon. Og det har virket. Omsetningen til en rekke vestlige luksusmerker har vært under press, og ikke minst i Hong Kong merker man at antall besøkende fastlandskinesere med ubegrenset appetitt på luksusforbruk har falt kraftig i de fleste kategorier. Det som gjelder nå, er og ikke «flashe» egen rikdom.

Kinesiske myndigheter sliter med å få til en konsumentdrevet vekst i økonomien, og må kjøre store tiltakspakker for å få den investeringsdrevne delen av økonomien til å dra lasset. I den forstand kan man jo si at myndighetene til en viss grad har skapt sine egne problemer, da antikorrupsjonskampanjene slår kraftig negativt på forbruket.

Vi merket oss også en holdningsendring hos bedriftseiere, særlig i industri og teknologi, som heller ønsker å investere mer i eget selskap for å øke produktiviteten, i stedet for å prioritere enda mer luksus.

Det som imidlertid øker er forbruket av «rimelig» luksus. Dette er et direkte resultat av den voksende middelklassen. Denne middelklassen ønsker å fortsette «klatringen på rangstigen», og vil derfor gjerne bli forbundet med fine merker og varer men har ikke råd til de dyreste luksusmerkene. Dette er grunnen til at forbruket av rimeligere luksusvarer øker.

Et skandinavisk merke som nyter godt av denne trenden, og som er et av ODIN Nordens største innehav, er danske Pandora. Pandora produserer smykker, med armbånd/charms som hovedprodukt, men stadig mer av omsetningen er nå ringer, øredobber og halskjeder. Selskapet vokser kraftig i Asiaregionen, og har 58 butikker (consept stores) i Kina, hvorav halvparten er åpnet i løpet av det siste året. I Hong Kong har Pandora ytterligere 26 consept stores, hvorav 10 er åpnet det siste året.

En av mange Pandora butikker i Hong Kong.

Det er også viktig å se på hvordan, og ikke bare hva, kineserne shopper. Mer og mer av handelen skjer på nett (gjerne i arbeidstiden), og den store giganten innenfor netthandel i Kina er Alibaba. Nesten all handel skjer gjennom de to plattformene Taobao og T-mall. På Taobao foregår det meste av handelen mellom personer (C2C), mens på T-mall er hovedfokus selskaper som selger til konsumenter (B2C).

Kineserne reiser mer, og dette slår også ut på forbruksmønsteret. Stadig flere kinesere reiser på ferie utenfor Kina, og derfor «flyttes» mer av konsumet f.eks i Europa hvor de slipper å betale luksusskatt på vesker og klokker.

Investeringer i miljø
Det har lenge vært fokus på miljøproblematikken i Kina, da spesielt den dårlige luftkvaliteten i storbyene samt de store utslippene fra industrien. Det er helt tydelig at det nå gjøres en hel del for å forbedre situasjonen. ”Air, Water and Land- clean up” er en sentral del av den gjeldende 5-års planen.

Også de selskapene vi besøkte beviste at dette er noe myndighetene virkelig tar på alvor, gjennom at de var pålagt investeringer i klimafremmende aktiviteter. Både Kemira og UPM kommenterte at de i den senere tid hadde blitt pålagt å foreta ytterligere konkrete investeringer i luftrenseanlegg.

Forurenset luft i Shanghai sett fra hotellrommet