Rett før jul var vi i Korea og Japan for å møte verkstedsselskaper – både konkurrenter og selskaper vi eier – og på den måten danne oss et inntrykk av situasjonen for selskaper i disse landene samt konkurransesituasjonen fremover.
Det ble en interessant reise der vi lærte mye om Korea og Japan og ikke minst om hvordan det er for utenlandske selskaper å drive virksomhet her. Selskapene vi traff på denne turen (deriblant Metso, Wärtsilä og Atlas Copco, som vi eier), fastslår at det er store forskjeller mellom Korea og Japan. Disse kommer særlig til uttrykk i holdningene overfor utenlandske selskaper: Korea er mer tilrettelagt for at utenlandske selskaper skal etablere seg, mens Japan har større motstand.
Store forskjeller
Også den økonomiske og politiske situasjonen i de to landene er svært forskjellig.
For Japans del handler de fleste problemene om demografien i landet, og det faktum at folketallet går kraftig ned år for år. Dagens befolkning på 127 millioner vil ifølge FNs «World Population report» for 2013 være redusert til 108 millioner allerede i år 2050. Innbyggerne blir dessuten eldre og eldre, og rapporten fra FN fastslår at Japan har verdens eldste befolkning med en gjennomsnittsalder på 45,9 år. Hvis vi ser på aldersfordelingen i landet per i dag, er 40 prosent over 60 år. Ifølge rapporten kan vi forvente at hele 58 prosent av befolkningen i 2050 vil være 60+ år.
Dette hemmer naturligvis veksten, og det er tydelige forskjeller mellom Koreas og Japans BNP. Som vi ser på figuren under, ligger Korea konstant på rundt 3–4 prosent, mens Japan sliter mer.
Den innenlandske etterspørselen i Japan er svært liten. Japan har lansert et økonomisk reformprogram med en svært ekspansiv pengepolitikk som skal stimulere økonomien og snu trenden med lav etterspørsel. Programmet har fått navnet «Abenomics», etter Japans president Shinzo Abe. Målet er å oppnå en inflasjon på 2 prosent, og dermed legge nesten to tiår med synkende priser og stagnasjon bak seg.
De japanske selskapene vi snakker med, konstaterer imidlertid at vekstplanene i første rekke handler om å ekspandere internasjonalt. Selskapene har hatt et visst oppsving ettersom den japanske valutaen, yen, har falt kraftig og gitt økt konkurransekraft. Etter det vi har observert, virker det ikke som dette har gitt lavere priser på de japanske varene. I stedet har selskapene selv innkassert og økt marginene sine – noe som forklarer hvorfor den japanske børsen gjorde det så bra i 2014.
Ser vi til Korea, er optimismen der større enn i Japan. Koreanske bedrifter har det enklere i Kina, og landene samarbeider bedre. Den største bekymringen for industrisektoren i Korea er den store eksponeringen mot offshore og shipping. Verftene som bygger skip i Korea, går harde tider i møte på grunn av overeksponering mot offshoresektoren. Markedet kulminerte i 2012, og koreanerne kan ikke sitte på gjerdet og vente på kommende offshoreprosjekter. I stedet må de finne nye måter å fylle verftene på. De mener at vi i 2015 kommer til å se bunnen på ordreinngangen før pilen igjen begynner å peke oppover.
APEC-møte
Turen vår sammenfalt med det store APEC-møtet (Asia-Pacific Economic Cooperation) i Beijing, der Korea inngikk en frihandelsavtale med Kina. Kina er allerede Koreas største handelspartner, og stod i 2013 for 26,1 prosent av all Koreas eksport. Denne avtalen vil fjerne importtollen på mer enn 90 prosent av alle produkter fremover.
Forholdet mellom Japan og Kina er fortsatt spent, og APEC-møtet var første gang de to presidentene – japanske Shinzo Abe og kinesiske Xi JinPing – møttes fysisk. Mens Korea skrev under på frihandelsavtalen under APEC-møtet, var det store spørsmålet om de to presidentene ville ta hverandre i hånden. Dette gjorde de, og håndtrykket anses som et svært positivt signal.
Hvordan påvirkes selskapene?
Hvis vi ser på selskapene som ODIN er investert i og som driver virksomhet i disse landene, er det helt klart at konkurransen herfra hardner til. Det skjer både på hjemmemarkedene for de koreanske og japanske selskapene, og internasjonalt, ettersom de ekspanderer mye utenlands.
For oss på ODIN er det viktig at vi er aktive i investeringene våre, er på plass og besøker stedene og bedriftene for å gjøre oss opp en mening om hvem som kommer til å bli vinnerne på denne areaen fremover. Vi vil investere i bedrifter med innovasjon og mye «know how» som vi tror kan klare å ligge i forkant av de enorme konglomeratene i disse landene.